Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:606 (2020-2021)
Innlevert: 29.11.2020
Sendt: 30.11.2020
Besvart: 07.12.2020 av næringsminister Iselin Nybø

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvilke forsterkede tiltak vil regjeringen vurdere for å hjelpe en hardt rammet restaurant- og utelivsbransje, vil statsråden se nærmere på urimelige utslag av kompensasjonsordningen, og vil regjeringen vurdere å redusere antall dager med lønnsplikt ved permittering igjen?

Begrunnelse

Svært mange ansatte og virksomheter i restaurant- og utelivsbransjen i Norge står i en svært alvorlig situasjon som følge av koronapandemien og krisen forverres stadig. Til Sagene Avis 16. november uttaler flere aktører i restaurantbransjen i Storo-området i Oslo at de mener kompensasjonen er for dårlig og at de frykter lokale arbeidsplasser forsvinner.
Undertegnede er også kjent med at minst én av disse aktørene har henvendt seg direkte skriftlig til regjeringen ved statsminister Erna Solberg. Blant tiltakene som fremheves av restauranteier Jon Erik Kristiansen i Johnny Rockets er å ikke straffe selskaper for avskrivninger, slik at kompensasjonsordningen vil hjelpe de selskapene som har investert i en lysere fremtid, at arbeidere må kunne jobbe ut permitteringsdagene eller i det minste reduserte antall dager lønnsplikt, avgifter, samt støtte for reelle kostnader. Kristiansen trekker også frem i sin henvendelse til regjeringen frem flere konkrete eksempler på hvordan kompensasjonsordningen og andre ordninger, som lånegarantiordningen for små og mellomstorebedrifter, slår skeivt ut og treffer dem dårlig på grunn av vilkårene som blir lagt til grunn. Kristiansen har så langt ikke mottatt noe svar på sin henvendelse, og understreker at de tiltak som så langt er kjent i liten grad vil hjelpe deres virksomhet.
Til Sagene Avis uttaler Kristiansen at:

"For det første sier det seg selv at med de omsetningsfallene som vi får umiddelbart etter en slik nedstengning, gjør at vi må permittere mange av våre ansatte. Men det gjøres ikke de samme tiltakene som i mars fra myndighetenes side. Da var det to dagers varsel og to dagers lønnsplikt ved permittering (...) Nå er det to dagers varsel og ti dagers lønnsplikt. For en bransje som har tapt penger siden mars, er kassene snart bunnskrapet og lønnskostnader er uten tvil den største kostnaden vi har. Her hadde det være enkelt å gjøre grep som kunne hjulpet oss umiddelbart."

Perioden med lønnsplikt, samt avgifter, trekkes også frem av Terje Tuft, daglig leder i Xeast i Nydalen:

"At vi er ansvarlig for de første ti dagene av permitteringen er uholdbart i denne situasjonen. Vi forsøker å gjøre det beste ut av situasjonen, men det tærer på positivitet og lyst."

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Regjeringen har gjort flere grep for å støtte opp under næringslivets evne til å håndtere den
krevende situasjonen landet vårt nå er i. Blant annet er det gjort grep for å avhjelpe den krevende likviditetssituasjonen i næringslivet, med støtteordninger, låneordninger samt reduserte skatter og avgifter. En rekke regelendringer skal også gjøre hverdagen enklere for bedriftene. I tillegg er arbeidstakere sikret inntektskompensasjon. Flere bedrifter som normalt ville ha vært lønnsomme, opplever nå en akutt likviditetsmangel som følge av koronapandemien. Ordningen med utsatt innbetaling av skatt og merverdiavgift er derfor forlenget til 28. februar 2021. Regjeringen har også gjort endringer i Lånegarantiordningen som gir bankene stor handlefrihet til å gi lån, men det betyr ikke at alle nødvendigvis vil få lån.
Det etableres nå en ny kompensasjonsordning for næringslivet for perioden september 2020 til og med februar 2021. Vi har hatt tett dialog med partene i arbeidslivet om behovet for og utformingen av støtteordningene. Den overordnede tilbakemeldingen fra både NHO, LO, Virke og SMB Norge er at kompensasjonsordningen for næringslivet for perioden mars-august virket godt, og utgjorde den viktigste støtten for bredden av bedrifter som opplevde stort omsetningsfall som følge av koronapandemien. Dette skyldes at ordningen i det store og det hele har truffet godt, og har gitt et betydelig bidrag til bedriftenes betjening av faste, uunngåelige kostnader. I perioden mars-september ble det tildelt i underkant av 7 mrd. kroner i støtte. Per uke 40 hadde serveringsbransjen mottatt 715 mill. kroner i støtte, dvs. i overkant av 10 prosent av totalt tildelt støtte, noe som gjorde servering til den nest største gruppen støttemottakere etter overnattingsbransjen. Dette er et klart tegn på at kompensasjonsordningen, slik den er utformet, treffer serveringsbransjen.
Kompensasjonsordningen gir støtte til blant annet husleie, strøm, renovasjon, revisjon og regnskap, elektronisk kommunikasjon og forsikring, som alle må antas å være relevante kostnadsposter for serveringsbransjen. Så har jeg forståelse for at serveringsbransjen også ønsker å få støtte til andre kostnader, som f. eks. lønn og varelager. I utformingen av ordningen har det imidlertid blitt vektlagt at kostnadsgrunnlaget som inngår i ordningen skal være klart definert, og at kostnadene enkelt kan dokumenteres og kontrolleres. Dette er helt avgjørende for å få automatikk i saksbehandlingen, og sikre at utbetalingen kan skje så raskt som mulig.
Regjeringen har i tillegg etablert en tilleggsordning som gir lønnstilskudd for å ta tilbake permitterte ansatte i jobb, gjennom et tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Ordningen ble først etablert for perioden juli og august, men ble introdusert for en ny runde i perioden oktober, november og desember. Første runde av lønnsstøtteordningen hadde søknadsfrist 5. november, og hittil er det utbetalt om lag 150 mill. kroner til over 2000 ulike virksomheter. Under ordningen er over 12 000 månedsverk tatt tilbake fra permittering, inkludert lærlinger. Av totalen har om lag 50 mill. kroner gått til virksomheter innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet. Andre runde av lønnsstøtteordningen åpner for søknader i februar 2021.
Det er ikke aktuelt å endre antall lønnspliktdager nå. Da regjeringen foreslo å redusere arbeidsgiverperioden fra 15 til to dager, var det behov for å iverksette tiltak raskt, men samtidig svært vanskelig å forutse hvor omfattende konsekvensene av koronapandemien ville bli. Det ble understreket at reduksjonen skulle være midlertidig og reverseres når forholdene tilsa det. Etter toppen i april har økonomien vært i bedring, og arbeidsledigheten begynte å avta igjen. Mange permitterte vendte tilbake til arbeid. Den betydelige usikkerheten tilsa likevel at arbeidsgiverperioden ble økt til 10 dager fra 1. september, og ikke reversert helt tilbake til 15 dager. Ledigheten fortsatte å avta fram til utgangen av oktober. En ny smittebølge og strengere smittevernrestriksjoner har bidratt til at ledigheten økte gjennom november. Situasjonen er likevel svært forskjellig fra i mars. Da økte arbeidsledigheten 30 ganger mer enn den har gjort i den andre smittebølgen. I en eventuell situasjon med ny stor smitteutbredelse hvor det blir nødvendig med omfattende nasjonale tiltak og nedstengninger, vil regjeringen vurdere mulige virkemidler og samtidig se disse i sammenheng. Ettersom spørsmålet om lønnsplikt ved permittering ikke ligger til Nærings- og fiskeridepartementet er dette avsnittet klarert med Arbeids- og sosialdepartementet.