Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til utviklingsministeren

Dokument nr. 15:635 (2020-2021)
Innlevert: 02.12.2020
Sendt: 03.12.2020
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 09.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Bistandsministeren har tidligere vært kritisk til å prioritere kristne flyktninger.
Hvilke konsekvenser vurderer regjeringen at forliket vil kunne få i forhold til sikkerheten for kristne i flyktningeleirer eller andre forhold, og hvordan vil prioriteringen skje for at det ikke kolliderer med internasjonale konvensjoner?

Begrunnelse

Det er ingen tvil om at kristne på flukt er en sårbar gruppe og i noen land blir behandlet svært dårlig. I politisk kvarter 2.12, der budsjettforliket ble debattert ble det vist til at bistandsministeren hadde uttrykt bekymring for å prioritere utelukkende kristne flytninger. Nå viser forliket til at kristne skal også prioriteres, men det er uklart hva denne prioriteringen innebærer og hvordan den rent faktisk skal skje. Professor Andenæs har også i VG 2.12. uttrykt bekymring for at dette ikke er i tråd med internasjonale konvensjoner.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Spørsmålet har blitt oversendt til meg som konstitusjonelt ansvarlig for arbeidet med kvoten for overføringsflyktninger.
I budsjettforhandlingene har regjeringen blitt enige med Fremskrittspartiet om at kvoten for 2021 blir på 3 000 plasser, og at også forfulgte kristne, ahmadiyya og jesidiske flyktninger skal prioriteres som gruppe og individ ved uttak av overføringsflyktninger. Dette tilsvarer prioriteringen av andre flyktninger med særlig beskyttelsesbehov, som flyktninger med LHBTIQ+- bakgrunn. Det å være forfulgt på grunn av sin tro kan danne grunnlag for et internasjonalt beskyttelsesbehov iht. flyktningkonvensjonen fra 1951 og protokollen fra 1967. Det er ikke bare forfulgte kristne som løftes fram. Enigheten omfatter tre grupper der det kan skje at individer flykter fra hjemlandet fordi de forfølges pga. sin tro.
Norge har et nært samarbeid med UNHCR om arbeidet med å ta imot kvoteflyktninger. Både UNHCR og norske myndigheter har sine faste prosedyrer, og disse vil bli fulgt på vanlig måte.
UNHCRs arbeid er uavhengig, basert på humanitære behov og omfatter som hovedregel grupper og kategorier flyktninger. Prioritering av spesifikke religiøse grupper kan være vanskelig og sensitivt i enkelte land. Dette må det tas hensyn til.
Norske myndigheter kan imidlertid gi uttrykk for prioriteringer, og UNCHR identifiserer så flyktninger som kan være aktuelle.
Oppfølgingen av enigheten fra budsjettforhandlingene tas videre i arbeidet med kvoten for 2021.