Skriftlig spørsmål fra Eirik Faret Sakariassen (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:653 (2020-2021)
Innlevert: 04.12.2020
Sendt: 07.12.2020
Besvart: 15.12.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Eirik Faret Sakariassen (SV)

Spørsmål

Eirik Faret Sakariassen (SV): Vil regjeringen sikre støtteordninger for studenter som har mistet jobben eller er permitterte?

Begrunnelse

Studieåret har for landets studenter blitt helt annerledes enn noen av oss kunne forestilt oss. Det samme gjelder studentenes økonomi. Mange studenter har til vanlig en jobb ved siden av studiet, som gir avgjørende inntekt i tillegg til studielån og stipend.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Mange opplever en vanskelig økonomisk konsekvens på grunn av Covid-19-pandemien, også studenter. I mars opplevde Norge den største ledighetskrisen siden andre verdenskrig med 400.000 registrerte arbeidsledige. Det var dramatisk både for samfunnet, men ikke minst for de enkeltmenneskene som opplevde å miste både jobben og inntekten med kort varsel.
Derfor iverksatte regjeringen flere tiltak, også for studenter. Gjennom NAV fikk vi på plass en lønnskompensasjonsordning. Formålet med den midlertidige ordningen var å forlenge den samlede perioden permitterte fikk full lønn i starten av permitteringsperioden fra 15 dager til 20 dager, samtidig som arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering ble redusert fra 15 dager til 2 dager. Studenter, inkludert utenlandske studenter som er medlem i folketrygden er et eksempel på en gruppe som kvalifiserte til lønnskompensasjonsordningen, til tross for at de ikke har rett på dagpenger i etterkant av dette eller ordinær støtte i Lånekassen. På den måten tettet lønnskompensasjonsordningen et hull for studenter som hadde havnet i en vanskelig økonomisk situasjon.
Så er det slik at studenter som hovedregel ikke kan motta dagpenger. I det midlertidige dagpengeregelverket regjeringen fikk på plass i vår, som fortsatt er gjeldende, fjernet vi imidlertid alle begrensningene for å motta dagpenger mens man studerer, så fremt man ikke mottar støtte fra Lånekassen. Det betyr at studenter som er selvfinansiert gjennom for eksempel jobb, kan motta dagpenger.
Samtidig i vår ba Stortinget regjeringen om å finne en løsning gjennom Lånekassen for studenter som opplevde inntektsbortfall. I det arbeidet gjorde vi tre ting:

1. Vi utvidet fristen for å søke lån og stipend i Lånekassen slik at de som hadde planer om å selvfinansiere studiene sine gjennom jobb, men som opplevde å miste jobben eller bli permittert, likevel kunne søke om støtte i Lånekassen
2. Vi utbetalte i april restbeløpet for månedene frem til juni for å raskt sikre likviditeten til studentene.
3. Vi fikk på plass et tilleggslån på 26 000 kroner som studentene fikk tilbud om gjennom Lånekassen. Stortinget bevilget midler for å omgjøre deler av dette til stipend.

Ordningen med tilleggslån med delvis omgjøring til stipend var ment som et målrettet krisetiltak for å hjelpe de som var i en akutt vanskelig økonomisk situasjon. Det var 47 186 studenter som søkte tilleggslånet. Dette utgjorde om lag 20 prosent av de ca. 236 000 studentene i Lånekassen som fikk tilsendt tilbud om lånet. Totalt ble det utbetalt om lag 1,2 milliarder kroner i lån, hvorav nær 400 millioner gjøres om til stipend. At det ikke var flere studenter som søkte tilleggslånet kan tyde på at det var færre enn forventet som mistet inntekt og dermed ikke oppfylte vilkårene for lånet. Det kan også bety at mange studenter klarte seg økonomisk til tross for krisen, og det skal vi glede oss over.
Nå står vi i en ny, men mer kontrollert situasjon. Ledigheten er høy, men den er på langt nær så dramatisk som det vi opplevde i mars. Regjeringen følger situasjonen, og jeg har regelmessig dialog med studentorganisasjonene. Det er ikke planlagt nye krisepakker før jul, men vi jobber med å forsøke å finne en løsning for studenter som trenger det.