Karin Andersen (SV): I 2012 tapte Norge utvisningssak mot søskenparet Butt i EMD som fastslo at Norge krenket art 8 og at innvandringsregulerende hensyn ikke kan anvendes hvis staten ikke har uttransportert barn sammen med foreldrene. Da inntrer plikt til å innvilge oppholdstillatelse, såkalt «positive obligation», fordi barn da har etablert sterk tilknytning til oppvekstlandet. Dommen er et prejudikat og har rettsvirkninger i alle medlemsland. Saken om Mustafa Hasan er tilsvarende.
Vil statsråden ta ansvar og sørge for at Norge følger pålegg fra EMD?
Begrunnelse
I 2012 tapte Norge en utvisningssak mot søskenparet Butt, i den Europeiske menneskerettighets domstolen. EMD som fastslo at Norge krenket art 8 når de ventet til barna ble myndige for så å nekte videre opphold. EMD slo også fast at innvandringsregulerende hensyn ikke kan anvendes hvis staten ikke har uttransportert barn sammen med foreldrene. Dommen fastslo at staten i et slikt tilfelle har plikt til å innvilge oppholdstillatelse, såkalt «positive obligation», fordi barn da har etablert sterk tilknytning til oppvekstlandet. Dommen er et prejudikat som har rettsvirkninger i alle medlemslandene og skal derfor følges i alle tilsvarende saker. Saken om Mustafa Hasan er tilsvarende. Det er statens plikt å følge EMDs pålegg og dermed statsrådens ansvar å sikre at forvaltningen endrer praksis etter et slik pålegg.
Her er en oppsummering av Butt-saken:
• EMD fastslo at innvandringsregulerende hensyn ikke kan anvendes hvis ikke staten sørger for å uttransportere barna sammen med foreldrene når de eller den blir uttransportert.
• Hvis innvandringsregulerende hensyn er viktig for staten så må de sørge for å uttransporere når de kan og ikke vente til barna blir myndige og så foreta en uttransportering på det samme grunnlaget.
• Dette fastslo EMD er i strid med retten til privatliv og familieliv i art 8 og fastslo at Norge krenket art 8 når de ventet til barna ble myndige for så å nekte videre opphold. Nå begår Norge et nytt klart MR brudd rett etter at de tapte tilsvarende sak.
• EMD fastslo i Butt saken at staten hadde i et slikt tilfelle plikt til å innvilge oppholdstillatelse, såkalt «positive obligation» fordi barn da har etablert en sterk tilknytning til oppvekstlandet. EMD konkluderte med at innvandringsregulerende ikke kan anvendes for å begrunne et vedtak som medfører et utreisepålegg.
• Butt søsknene var også blitt myndige når EMD konkluderte med krenkelse. Dommen er et prejudikat som har rettsvirkninger i alle medlemslandene. Det var den første dommen som konkluderte med at staten har en positiv forpliktelse i denne type sak.