Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:666 (2020-2021)
Innlevert: 07.12.2020
Sendt: 07.12.2020
Besvart: 10.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I 2012 tapte Norge utvisningssak mot søskenparet Butt i EMD som fastslo at Norge krenket art 8 og at innvandringsregulerende hensyn ikke kan anvendes hvis staten ikke har uttransportert barn sammen med foreldrene. Da inntrer plikt til å innvilge oppholdstillatelse, såkalt «positive obligation», fordi barn da har etablert sterk tilknytning til oppvekstlandet. Dommen er et prejudikat og har rettsvirkninger i alle medlemsland. Saken om Mustafa Hasan er tilsvarende.
Vil statsråden ta ansvar og sørge for at Norge følger pålegg fra EMD?

Begrunnelse

I 2012 tapte Norge en utvisningssak mot søskenparet Butt, i den Europeiske menneskerettighets domstolen. EMD som fastslo at Norge krenket art 8 når de ventet til barna ble myndige for så å nekte videre opphold. EMD slo også fast at innvandringsregulerende hensyn ikke kan anvendes hvis staten ikke har uttransportert barn sammen med foreldrene. Dommen fastslo at staten i et slikt tilfelle har plikt til å innvilge oppholdstillatelse, såkalt «positive obligation», fordi barn da har etablert sterk tilknytning til oppvekstlandet. Dommen er et prejudikat som har rettsvirkninger i alle medlemslandene og skal derfor følges i alle tilsvarende saker. Saken om Mustafa Hasan er tilsvarende. Det er statens plikt å følge EMDs pålegg og dermed statsrådens ansvar å sikre at forvaltningen endrer praksis etter et slik pålegg.
Her er en oppsummering av Butt-saken:

• EMD fastslo at innvandringsregulerende hensyn ikke kan anvendes hvis ikke staten sørger for å uttransportere barna sammen med foreldrene når de eller den blir uttransportert.
• Hvis innvandringsregulerende hensyn er viktig for staten så må de sørge for å uttransporere når de kan og ikke vente til barna blir myndige og så foreta en uttransportering på det samme grunnlaget.
• Dette fastslo EMD er i strid med retten til privatliv og familieliv i art 8 og fastslo at Norge krenket art 8 når de ventet til barna ble myndige for så å nekte videre opphold. Nå begår Norge et nytt klart MR brudd rett etter at de tapte tilsvarende sak.
• EMD fastslo i Butt saken at staten hadde i et slikt tilfelle plikt til å innvilge oppholdstillatelse, såkalt «positive obligation» fordi barn da har etablert en sterk tilknytning til oppvekstlandet. EMD konkluderte med at innvandringsregulerende ikke kan anvendes for å begrunne et vedtak som medfører et utreisepålegg.
• Butt søsknene var også blitt myndige når EMD konkluderte med krenkelse. Dommen er et prejudikat som har rettsvirkninger i alle medlemslandene. Det var den første dommen som konkluderte med at staten har en positiv forpliktelse i denne type sak.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 46 fastsetter at statene er forpliktet til å rette seg etter Den europeiske menneskerettsdomstols (EMD) endelige dommer i saker de har vært part i. Dette er en forpliktelse norske myndigheter skal overholde.
I 2012 kom EMD til at vedtaket fra Utlendingsnemnda (UNE) om å nekte søskenparet Butt oppholdstillatelse, var i strid med retten til privatliv og familieliv i EMK artikkel 8. Betydningen av denne dommen for fremtidig praksis er det imidlertid Utlendingsdirektoratet (UDI) og UNE som må ta stilling til når de behandler enkeltsaker etter utlendingsloven. Det er ikke nødvendig for meg å gi noe pålegg om dette. Dommer fra EMD er en sentral rettskilde som skal tillegges vekt når det er relevant.
Det vil ikke være riktig av meg å gå nærmere inn på en konkret sammenligning av saksforholdet i Butt-saken og Mustafa-saken, men på generell basis vil jeg understreke at det er sjelden to saker er helt like. Generelt sett kan jeg også bekrefte at dersom UDI og UNE har saker til behandling som er direkte sammenlignbare med det faktum og de individuelle forholdene som forelå i Butt-saken, vil det være riktig å legge Butt-dommens føringer til grunn ved behandling av sakene.
Jeg bemerker for øvrig at Borgarting lagmannsrett i 2017 i Mustafa-saken vurderte om det forelå brudd på EMK artikkel 8. Butt-saken er nevnt i premissene. Etter en samlet vurdering fant lagmannsretten at tilbakekallet av den midlertidige oppholdstillatelsen ikke innebar et uforholdsmessig inngrep etter EMK artikkel 8. Dette indikerer at saksforholdene i Butt-saken og Mustafa-saken ikke ble ansett som helt sammenlignbare.