Skriftlig spørsmål fra Dag Terje Andersen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:672 (2020-2021)
Innlevert: 08.12.2020
Sendt: 08.12.2020
Besvart: 15.12.2020 av arbeids- og sosialminister Henrik Asheim

Dag Terje Andersen (A)

Spørsmål

Dag Terje Andersen (A): Bør ikke det beløp en person med uføretrygd kan tjene uten avkortning i trygden følge alminnelig lønnsutvikling?

Begrunnelse

Mange med uføretrygd bruker sin restarbeidsevne til å stå delvis i arbeid så langt de makter.
For dem oppleves det som urettferdig at et eventuelt tillegg i tariffløna i en deltidsstilling forsvinner fordi det beløpet de kan tjene uten avkortning ikke følger den alminnelige lønnsutvikling.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Gjennom omleggingen til ny uføretrygd i 2015 ble det tatt flere grep for å legge bedre til rette for økt arbeidsdeltakelse blant uføre.
Ved innvilgelse av en uføretrygd fastsettes det en inntektsgrense. Personer som har en restinntektsevne når uføretrygden innvilges, får en inntektsgrense som tilsvarer den inntekten han eller hun forutsettes å kunne skaffe seg, tillagt 0,4 G (fribeløp). For en person som på grunn av uførhet går fra full til halv stilling, vil forventet inntekt etter uførhet normalt fastsettes til halv lønn. Den forventede inntekten reguleres årlig tilsvarende den prosentvise endringen i grunnbeløpet. En slik regulering av inntektsgrensen (forventet inntekt pluss fribeløpet) skal sikre at restinntekten øker i samsvar med lønnsveksten i samfunnet uten at trygden avkortes. Uføre skal gjennom dette være sikret mot at en alminnelig lønnsutvikling medfører avkortning i trygden.
Dersom den uføretrygdedes faktiske lønnsøkning i ett eller flere år er lavere enn oppreguleringen av inntektsgrensen i tråd med grunnbeløpet, medfører ikke dette noen endring av grensen. Den enkelte får dermed litt å gå på til senere lønnsoppgjør. I noen tilfeller vil det likevel forekomme lønnsøkninger som medfører at den fastsatte inntektsgrensen overskrides. Regjeringen har lagt til rette for at delvis uføre, på samme måte som andre arbeidstakere, kan gjøre karriere i en reststilling eller skifte til en jobb med høyere lønn. Det er derfor fastsatt regler i forskrift som gjør det mulig å få endret de opprinnelige inntektsstørrelsene som lå til grunn for fastsettingen av inntektsgrensen. Dette gjelder i de tilfeller hvor ikke stillingsandelen har økt, og vedkommende må selv be om endringen og dokumentere inntektsøkningen.