Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:719 (2020-2021)
Innlevert: 11.12.2020
Sendt: 11.12.2020
Besvart: 21.12.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Som en del av budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Frp, har regjeringen valgt å innføre en autorisasjonsordning for osteopatene og naprapatene, men ikke manuellterapeutene.
Hva er den faglige begrunnelsen for at helseministeren har valgt å utelate manuellterapeutene, når statsråden nå har gjort en ny vurdering av behovet for å autorisere flere yrkesgrupper innenfor dette helsefeltet, og vil han eventuelt vurdere autorisasjon også for manuellterapeutene?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er en vesentlig forskjell mellom manuellterapeuter og de to yrkesgruppene osteopater og naprapater når det gjelder spørsmål om autorisasjon. Manuellterapeuter som arbeider i Norge har norsk autorisasjon som fysioterapeut. Det er ulike videreutdanninger for fysioterapeuter i form av mastergradsprogram, og manuellterapi er en av dem. Osteopater og naprapater har ikke autorisasjon eller annen godkjenning iht helsepersonelloven i dag. Regjeringen ønsker å legge til rette for et bedre mangfold i tilbudet innen muskel- og skjelettlidelser som er store sykdomsgrupper. Naprapater og osteopater utfører mange behandlinger på disse pasientene. Ved å gi naprapater og osteopater autorisasjon vil deres virksomhet fullt ut bli regulert på samme måte som annet autorisert helsepersonell.
Departementet sendte i oktober 2013 på høring et forslag til forskrift om å autorisere manuellterapeuter (fysioterapeuter med videreutdanning innen manuellterapi) iht. helsepersonelloven. Forslaget møtte forholdsvis stor motstand i høringen. Flere høringsinstanser la blant annet til grunn at manuellterapi er en videreutdanning basert på fysioterapi og ikke en selvstendig autorisasjonsgivende grunnutdanning. I så måte ble det også påpekt at manuellterapi internasjonalt defineres som en videreutdanning i fysioterapi og at personellgruppen ikke er autorisert som egen profesjon i noe sammenlignbart land. Det ble også påpekt at manuellterapeutene allerede har autorisasjon som fysioterapeuter og at pasientsikkerhet da er fullt ut ivaretatt.
I brev til Norsk Manuellterapeutforening 3. juli 2014 viste departementet blant annet til de motargumenter som fremkom i høringen og konkluderte med at vi ikke fant grunn til å følge opp høringsforslaget om å gi særskilt autorisasjon til fysioterapeuter med videreutdanning innenfor manuellterapi. Det har ikke kommet opplysninger som tilsier endring av den beslutningen.
For å sikre at utdanning i manuellterapi svarer til tjenestenes og brukernes behov og for å sikre større grad av nasjonal likhet til kandidatenes sluttkompetanse, samt regulering av sluttkompetansen til en utdanning som gir formelle rettigheter til kandidatene inkluderes denne utdanningen i de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene, RETHOS. Retningslinjene skal definere sluttkompetansen for utdanningen og utgjøre en minstestandard for kompetanse. Jeg viser i den forbindelse til omtale i Prop. 1 S 2020-2021 av Kompetanseløft 2025. Inkluderingen av utdanningen i RETHOS vil være et godt utgangspunkt for videre utvikling av utdanningen og yrkesutøvelsen til manuellterapeuter i Norge.