Skriftlig spørsmål fra Emilie Enger Mehl (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:755 (2020-2021)
Innlevert: 14.12.2020
Sendt: 15.12.2020
Besvart: 22.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Emilie Enger Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Enger Mehl (Sp): Hva vil statsråden gjøre for å styrke Norges innsats mot det enorme omfanget av organisert kriminalitet og illegal virksomhet som knyttes til piratkopiering, og kan statsråden gi en oversikt over hvor mange straffesaker som gjelder brudd på varemerkelovens paragrafer 57, 58, 59, 61 og/eller tollovens paragraf $3-1 knytte til falske varer, per år de siste fem årene, samt hvordan henleggelser, tiltaler og pådømmelser fordeler seg på disse sakene?

Begrunnelse

Gjennom en rekke artikler har TV2 belyst det enorme omfanget av piratkopiering, og hvilke skadevirkninger det har for samfunnet. Ifølge Norwegian Anti Counterfeit Group regnes piratkopiering som verdens største illegale virksomhet med en total omsetning større enn kriminalitet knyttet til våpen, trafficking og narkotika m.m.. Likevel er det tilsynelatende sjelden at saker knyttet til dette straffeforfølges i Norge. Piratkopiering har tilknytning til kriminelle nettverk og alvorlig organisert kriminalitet, og er blant annet knyttet til terrorfinansiering av Interpol. Handel med piratkopierte varer har en rekke negative konsekvenser.
I tillegg til å svekke og utnytte andres varemerke og omdømme kan piratkopierte varer være skadelige eller ha en kvalitet som utgjør fare for personer som tror de har kjøpt et ekte produkt, for eksempel innen elektronikk, medisiner eller bildeler. Det vises for eksempel til TV2-artikkel 13. oktober 2020, hvor Legemiddelverket advarer mot at nordmenn handler legemidler på nett som kan være piratkopierte og livsfarlige, og viser til at det finnes eksempler på nordmenn som har omkommet som følge av dette. Tollvesenets avdeling på Østlandsterminalen opplyser i saken at de vil ha destruert omkring 9000 sendinger med ulovlige legemidler bare i 2020 ved årets slutt.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg deler representantens syn på viktigheten av å bekjempe kriminalitet knyttet til piratkopierte varer. Regjeringen arbeider for god beskyttelse av varemerker, opphavsrett og andre immaterialrettigheter, som er viktige for norske virksomheters markedsposisjon og konkurranseevne. Vi tar problematikken med ulovlige kopivarer på alvor, og ser med uro på økningen denne virksomheten har hatt de siste årene. Dette gjelder ikke minst der virksomheten skjer som ledd i organisert kriminell virksomhet, eller der varene utgjør en sikkerhetsrisiko for forbrukerne.

For å bekjempe innførsel av piratkopierte varer er reglene i tolloven om tilbakehold av slike varer sentrale. De nylig vedtatte endringene i tolloven vil styrke disse reglene og gjøre det lettere å stanse ulovlige piratkopier før de kommer inn i landet. Endringene planlegges satt i kraft sommeren 2021. De nye reglene innebærer at det ikke lenger vil være nødvendig å gå til domstolen for å få midlertidig forføyning om tilbakehold av varer, og det innføres forenklede fremgangsmåter for destruksjon av varer der mottakeren ikke svarer på varsel fra tollmyndighetene. Det innføres også en egen forenklet ordning for småforsendelser, som vil gi et praktisk virkemiddel for å håndtere det store antallet småpakker som i dag ofte er for ressurskrevende å forfølge for rettighetshaverne, og som har hatt et økende omfang som metode for å spre piratkopier til europeiske land. En viktig nyhet er også at forsendelser av ulovlige piratkopier til private fra næringsdrivende i utlandet vil kunne holdes tilbake og destrueres.

Når det gjelder legemidler kan privatpersoner lovlig bare importere ved forsendelse reseptfrie legemidler med markedsføringstillatelse. Legemiddelloven gir tollmyndighetene hjemmel til å beslaglegge og destruere legemidler som forsøkes importert i strid med regelverket, uten at forholdet må politianmeldes.

I spørsmålet bes det om en oversikt over straffesaker etter bestemmelser i varemerkeloven og tolloven knyttet til falske varer de siste fem årene, og utfallet av disse. Av bestemmelsene i varemerkeloven som det er vist til, er bare § 61 en straffebestemmelse, mens §§ 57 til 59 gjelder sivilrettslige sanksjoner. Ulovlige piratkopierte varer kan i tillegg rammes av straffebestemmelsene i åndsverkloven §§ 79 og 80. Når det gjelder tolloven, er de mest relevante bestemmelsene §§ 16-2 og 16-5, som ikke rammer innførsel av varer i strid med varemerkerettigheter isolert sett, men som kan ramme smugling av falske varer eller innførsel av bl.a. legemidler uten nødvendig tillatelse. Politidirektoratet har opplyst at det i politiets arbeidsregister for straffesaker er mulig å hente ut statistikk på statistikkoder. Statistikken er imidlertid ikke på et slikt detaljeringsnivå at den viser hvor mange straffesaker som knytter seg til falske varer. Det er svært få – om noen – straffesaker om falske varer som er kodet som overtredelser av varemerkeloven de siste årene. Dette kan skyldes at falske varer avdekkes i særlig grad ved grensepassering, og at straffesaker knyttet til slike varepartier kodes som tollovertredelser eller som overtredelse av andre straffebud, for eksempel som bedrageri. Siden de aktuelle statistikkgruppene også omfatter en rekke andre straffbare forhold, er det vanskelig å få en oversikt over hvor mange av disse igjen som gjelder saker om falske varer. Dette ville kreve at en går inn i ca. 8500 straffesaker, og ser hva som er det straffbare forhold, ifølge Politidirektoratet. En slik manuell gjennomgang av straffesakene ville medført et betydelig arbeid.

Muligheten for straffesanksjon og politiets innsats er én faktor som kan ha betydning for omfanget av virksomhet med ulovlige piratkopier. Utgangspunktet er imidlertid at rettighetshaverne selv må håndheve sine varemerkerettigheter gjennom sivilrettslige virkemidler, som forbud mot videre omsetning og andre tiltak for å hindre videre inngrep i rettighetene, i tillegg til krav om erstatning. Når det gjelder farlige piratkopier, reiser dette spørsmål som går langt utover en varemerkerettslig ramme. Produkter som utgjør en sikkerhetsrisiko, vil kunne innebære straffbar overtredelse av produktlovgivningen. Hvis piratkopiering skjer som ledd i organisert kriminell virksomhet, vil det gjerne være grunnlag for å slå ned på denne i medhold av annet regelverk, slik som for eksempel regnskapslovgivningen, momslovgivningen og straffeloven. En effektiv bekjempelse av piratkopiering kan på denne bakgrunn ikke løses gjennom varemerkeretten og immaterialretten alene, men må ses i sammenheng med andre mer generelle tiltak i kampen mot organisert kriminalitet. Av riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen i 2020 fremgår at etterforskning av alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet er prioritert. Det samme gjelder økonomisk kriminalitet av alvorlig karakter.

Foruten gode regler om tollkontroll, er et viktig virkemiddel for å bekjempe omfanget av handel med ulovlige piratkopierte varer holdningsskapende arbeid som kan bidra til å øke forbrukernes bevissthet om at man ved å kjøpe piratkopierte varer kan støtte alvorlig kriminell virksomhet. Jeg vil her særlig vise til arbeidet som gjøres innenfor Myndighetsnettverket mot inngrep i immaterialrettigheter og nettstedet www.velgekte.no, som gir informasjon om regelverk og fakta knyttet til piratkopierte varer. Siden opprettelsen i 2015 har myndigheter i nettverket gjennomført en rekke bevisstgjøringskampanjer og tiltak mot piratkopiering, blant annet annonsekampanjer på Facebook og finn.no med søkelys på piratkopier og netthandel.