Skriftlig spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:769 (2020-2021)
Innlevert: 15.12.2020
Sendt: 15.12.2020
Besvart: 22.12.2020 av finansminister Jan Tore Sanner

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Skal festivaler uten billettinntekter i pandemiåret 2020 beregne fordelingsmoms på utgifter basert på kompensasjonsmidler, eller vil de kunne kreve fullt fradrag for alle utgifter?

Begrunnelse

Festivaler (og mange kulturaktører) har omsetning både innenfor (eks. barsalg) og utenfor merverdiavgiftsområdet (billettinntekter) i løpet av et vanlig år. Dette gjør at mange festivaler beregner fordelingsmoms på utgifter som havner midt mellom disse to.
I 2020 har mange festivaler måttet kansellere grunnet Covid 19. De har dermed heller ikke hatt billettinntekter. Det er uklart om manglende billettinntekter gir grunnlag for å vurdere om at festivalen i 2020 dermed kan kreve fullt fradrag for alle utgifter. I tillegg har en rekke festivaler mottatt kompensasjon fra den midlertidige kompensasjonsordningen for arrangører og underleverandører. Ordningen skal dekke tap av billettinntekter i tillegg til merkostnader ved kansellering. Det er uklart om kompensasjonen dermed skal ansees for å være billettinntekter, slik at fordelingsmomsen skal opprettholdes også i 2020.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Fradragsretten for inngående merverdiavgift er begrunnet i den korresponderende plikten til å oppkreve utgående merverdiavgift, og utledes også av denne. Fradragsretten omfatter derfor bare inngående merverdiavgift på anskaffelser som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet. I dette ligger at det ikke er fradragsrett for inngående avgift på anskaffelser som er til bruk for andre formål enn den avgiftspliktige virksomheten.
Omsetning av adgang til konserter er unntatt fra merverdiavgiftsloven. Anskaffelser til slik virksomhet er følgelig til bruk for et annet formål enn avgiftspliktig virksomhet og faller utenfor fradragsretten. Denne avgrensningen av fradragsretten gjør seg gjeldende også i faser hvor virksomheten ikke omsetter konsertbilletter. Tilsvarende vil anskaffelser som er til bruk i avgiftspliktig virksomhet, herunder serveringsvirksomhet, være fradragsberettigede også i faser hvor virksomheten er uten avgiftspliktig omsetning. Bortfall av omsetning og ev. mottak av kompensasjonsmidler er dermed i seg selv ikke avgjørende for virksomhetenes fradragsrett.
For anskaffelser som både er til bruk i avgiftspliktig og avgiftsunntatt virksomhet (såkalte fellesanskaffelser), kan det i utgangspunktet bare fradragsføres en forholdsmessig andel av den inngående merverdiavgiften tilsvarende bruken i den avgiftspliktige virksomheten. Det antas å være relativt utbredt at virksomhetene fradragsfører inngående avgift på slike fellesanskaffelser basert på forholdstallet mellom avgiftspliktig omsetning og totalomsetningen.
Det er et vilkår for omsetningsbasert fradragsføring at fordelingen i rimelig grad gjenspeiler bruken. Dette vilkåret forutsetter at virksomhetene foretar konkrete vurderinger. Det hører med til dette bildet at virksomhetene også har rett til å benytte andre metoder enn omsetningsforholdene, for å beregne fradragsberettiget inngående merverdiavgift.
Det er virksomhetene selv som i utgangspunktet er nærmest til å vurdere bruken av anskaffelsene. Merverdiavgiftssystemet er basert på at virksomhetene selv fastsetter og innberetter merverdiavgiftsoppgjørene med staten. Tatt i betraktning at den alminnelige skattleggingsperioden for merverdiavgift er to måneder, er det grunn til å anta at flere virksomheter allerede har tatt stilling til det spørsmålet stortingsrepresentant Trettebergstuen har stilt. Det er videre nærliggende at virksomhetenes egne vurderinger av fradragsretten har vært lagt til grunn for utbetalinger under den midlertidige kompensasjonsordningen. Ordningen er basert på at virksomhetene gir opplysninger blant annet om ev. faktiske merkostnader knyttet til kanselleringer. Inngående merverdiavgift som fradragsføres utgjør ikke en kostnad i virksomhetens regnskap.
Jeg legger til grunn, og har tillit til, at Skatteetaten også i disse sakene gir god veiledning til virksomheter som måtte ha behov for dette, herunder klargjør
Skatteetatens forståelse av rettsreglene som spørsmålet fra stortingsrepresentant Trettebergstuen aktualiserer.