Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til næringsministeren

Dokument nr. 15:885 (2020-2021)
Innlevert: 08.01.2021
Sendt: 08.01.2021
Rette vedkommende: Samferdselsministeren
Besvart: 19.01.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): I svar på spørsmål ifbm. budsjett skriver statsråden: «Offentlige tiltak bør så langt det er mulig ikke føre til konkurransevridninger i de aktuelle markedene...», samtidig skriver ministeren i samme brev at «i noen sammenhenger vil imidlertid andre hensyn veie tyngre enn de konkurransemessige».
Kan statsråden konkretisere hvilke hensyn som i denne situasjonen veier tyngre enn hensynet til rettferdig konkurranse, og er offentlig kjøp til alle togoperatører utenom Flytoget i tråd med statsstøtteregelverket?

Begrunnelse

Vi viser til næringsministerens svar på spørsmål fra næringskomiteen om Prop. 1 S (2020-2021) om Flytoget datert 17.12:
«Offentlige tiltak bør så langt det er mulig ikke føre til konkurransevridninger i de aktuelle markedene, siden dette kan medføre at noen aktører gis fordeler i konkurransen sammenliknet med andre. Dette kan begrense konkurransen og føre til mindre effektiv ressursbruk, redusert verdiskaping og høyere priser til sluttbrukerne. I noen sammenhenger vil imidlertid andre hensyn veie tyngre enn de konkurransemessige.»
Stortinget har stilt en rekke spørsmål til både Samferdselsminister og Næringsminister om forskjellsbehandlingen av Flytoget er i tråd med statsstøtteregelverket. Svarene er vage og statsrådene henviser til «transportfaglige vurderinger» som er gjort og at «andre hensyn veier tyngre enn konkurransemessige». Næringsministeren er ansvarlig for konkurransepolitikken, og må derfor kunne utdype både hvilke hensyn dette er og hvilke konkrete juridiske vurderinger som er gjort opp mot statsstøtteregelverket, som gjør at staten kan gi støtte til SJ, Go Ahead og Vy, men ikke Flytoget.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Ordningen med tilleggsavtaler, i form av avtaler der togoperatørene blir kompensert for bortfall av billettinntekter med en finansiell komponent, skal bidra til å opprettholde et nødvendig togtilbud ved å kompensere togselskapene for reduserte billettinntekter som følge av smitteverntiltakene. Formålet med det justerte togtilbudet har vært å opprettholde et grunnleggende togtilbud for arbeidsreisende og skolereisende, særlig med tanke på de som utfører samfunnskritiske funksjoner, og å sørge for tilstrekkelig kapasitet til at smittevernrådene kan overholdes. Formålet med ordningen har ikke vært å sørge for at den enkelte togoperatør kan opprettholde en solid finansiell situasjon for å f.eks. kunne stå rustet til en av de forestående konkurransene om trafikkpakke fire og fem.
Ordningen med tilleggsavtaler ble valgt fordi det da kan gis kompensasjon for bortfall av billettinntekter innenfor den etablerte ordningen med trafikkavtaler etter kollektivtransportforordningen. Denne forordningen regulerer fremgangsmåten for å inngå avtaler om offentlig tjenesteyting, og stiller krav til innholdet i disse avtalene. Vederlag etter slike avtaler er ikke underlagt notifiseringsplikt etter de alminnelige statsstøttereglene. Jernbanedirektoratet anser de ordinære trafikkavtalene supplert av tilleggsavtalene for å være i henhold til kravene til avtaler om offentlig tjenesteyting i kollektivtransportforordningen. Ved å bruke avtalene som er etablert med togoperatørene til å sørge for å opprettholde et justert togtilbud for å dekke det tilpassede transportbehovet under pandemien, har det dermed ikke vært nødvendig å etablere en ny støtteordning innenfor statsstøtteregelverket for å "redde" togoperatørene. Dette betyr likevel ikke at alle tenkelige offentlige tiltak for samtlige togoperatører har vært utprøvd, siden departementets formål har vært å sikre at den samfunnskritiske transportfunksjonen kunne opprettholdes under pandemiutbruddet for så vidt gjelder persontogtilbudet.
Ved vurderingen av hvilke togtilbud som skal inkluderes i tilleggsavtalene, er det to bærende hensyn som setter rammene:

• Hvilket togtilbud staten som kjøper av persontogtjenester anser det som nødvendig å betale et ekstra vederlag for å opprettholde
• Hvilket nødvendig togtilbud som kan opprettholdes innenfor bevilgningen.

Vy sitt tilbud er primært innrettet mot pendlermarkedet, og det har derfor vært nødvendig å opprettholde dette togtilbudet i et betydelig omfang for å sikre formålet med ordningen. Vy sitt tilbud dekker et langt større geografisk marked enn Flytoget sitt tilbud, og når dermed langt flere reisende. Ved vurderingen av hvilke tilbud som det har vært mest kritisk å opprettholde for å sikre den samfunnskritiske funksjonen transport, har derfor Vy sitt tilbud dekket behovet på en bedre måte enn Flytogets ordinære tilbud. Det har derfor vært mer formålstjenlig for å sikre et bredt togtilbud i Østlandsområdet å opprettholde en høy togproduksjon fra Vy gjennom tilleggsavtalene. Det har vært få reisende i pandemiperioden, og Vy sitt tilbud har derfor i all hovedsak dekket behovet for transport i dette geografiske området. De eneste avgangene Vy ikke dekker, er avgangene i ytterkant av driftsdøgnet, og det er disse avgangene som er bakgrunnen for Jernbanedirektoratets tilleggsavtale med Flytoget i 2020.
Jernbanedirektoratet og operatørene har i hele perioden vurdert hvilken togproduksjon som ansees mest kritisk og nødvendig å opprettholde. I starten av pandemiperioden reduserte alle operatørene togtilbudene til en omforent minimumsproduksjon. Etter hvert som smittevernsituasjonen og smittevernrådene har endret seg, har det også blitt gjort justeringer i togproduksjonen basert på dialog mellom Jernbanedirektoratet og operatørene.
Flytoget var inkludert i ordningen i 2020 og har mottatt vederlag på om lag 15-20 mill. kroner i måneden for å opprettholde nødvendige avganger, herunder de tidlige og sene avgangene til Oslo lufthavn. Dette er de avgangene som ikke dekkes av det øvrige togtilbudet, og som derfor ble ansett som viktigst å sikre i pandemiperioden.
Det ble i ifm. regjeringens arbeid med forslag til statsbudsjett for 2021 klart at det måtte tas høyde for å videreføre ordningen i 2021. Samtidig måtte en videreføring av tilleggsavtalene gjøres med et lengre perspektiv med hensyn til innretting og nødvendig rutetilbud enn det som var tilfellet våren 2020. For å blant annet gi incentiver til omstilling og mer effektiv drift i en situasjon der smittevernsituasjonen vedvarer lengre enn først antatt, er avtalene for 2021 innrettet noe annerledes enn avtalene for 2020. Det ble for 2021 blant annet vurdert som nødvendig at togoperatørene selv dekker en større andel av underskuddet som følge av reduserte billettinntekter.
Jernbanedirektoratet vurderer fortløpende hvordan transportbehovet under pandemien kan dekkes under de gjeldende trafikkavtalene med operatørene, gjennom bruk av tilleggsavtaler som beskrevet over, innenfor de tilgjengelige budsjettmidlene som er avsatt til formålet.