Skriftlig spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:897 (2020-2021)
Innlevert: 08.01.2021
Sendt: 11.01.2021
Besvart: 19.01.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Den nye eksamensformene i matematikk har møtt sterk og alvorlig kritikk fra organisasjoner, lærere og fagmiljøene.
Vil statsråden ta kritikken på alvor og ta grep for å sikre en bedre og mer gjennomarbeidet eksamensform, og at det gjennomføres grundige utredninger og kontrollerte forsøk slik at en ny eksamensform ikke fremstår som et rent eksperiment?

Begrunnelse

Dekanene ved de matematiske fakultetene ved UiO, NTNU og UiB er kritiske og skriver i Aftenposten (03.01.21) at «De nye eksamensformene i matematikk kan føre til at fremtidens studenter ikke har tilstrekkelige matematikkferdigheter til å følge undervisning på dagens nivå.» Deres råd er ikke å gjennomføre dette eksperimentet i det hele tatt, og at hvis man likevel insisterer, bør man først gjøre det med en liten elevgruppe og ikke et helt ungdomskull.
Videre viser jeg til at Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Tekna er bekymret for at Utdanningsdirektoratet, til tross for flere sterke og unisone advarsler fra både organisasjoner, lærere og fagmiljøene som utdanner lærerne, har besluttet en ny eksamensform i matematikk. Fagforbundene frykter at dette vil medføre dårligere læring, svakere grunnleggende matematikkforståelse og regneferdigheter blant elevene, samt at de elevene som sliter mest i matematikkfaget fra før skal få det enda vanskeligere. Med sike alvorlige bekymringer kan jeg vanskelig se at statsråden bare kan stå å se på at dette utfolder seg.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Først litt om bakgrunnen for utvikling av nye eksamener. Læreplanene i fagene er utgangspunktet for opplæringen og dermed også innholdet i eksamen. Med fagfornyelsen og innføringen av læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 må innholdet i eksamen dermed også oppdateres i tråd med de nye kompetansemålene og det nye kompetansebegrepet i læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det har vært en omfattende prosess knyttet til utvikling av nye læreplaner, og jeg oppfatter at det er stor tilslutning til fagfornyelsen og de nye læreplanene. Både læreplanene, eksamensordningene og endringer i vurderingsforskriften har vært på høring. I tillegg har en eksamensgruppe oppnevnt av Kunnskapsdepartementet levert anbefalinger om behov for forbedringer i eksamen. I denne gruppen inngikk både forskere og representanter for organisasjonene. Arbeidet med å fornye eksamener i fag gjøres trinnvis. Våren 2021 er det planlagt at elever på Vg1 gjennomfører eksamen i matematikk og engelsk etter nye læreplaner. Et helt eksempelsett for disse to eksamenene ble publisert 13. januar. Det er altså fellesfagene vi først lager nye eksamener for. For de elevene som skal ta matematikk programfag (Vg2 og Vg3) og gjennom det skal kvalifisere seg til realfagsstudier og lignende i høyere utdanning, er ikke eksamensoppgavene utviklet ennå.
Jeg følger nå situasjonen tett og vil vurdere innspillene som kommer fra skoler og lærere på oppgavesettet som Utdanningsdirektoratet 13. januar la ut for tilbakemeldinger. Samtidig er jeg opptatt av de konkrete innspillene som allerede har kommet inn skal følges opp for videre utvikling av eksamensoppgaver, og det er direktoratet nå i gang med. Jeg har særlig merket meg innspill om blant annet bruk av hjelpemidler og todeling av eksamen. Dette skal igjen drøftes med organisasjoner og universiteter og høyskoler, og jeg vil se hva disse prosessene resulterer i før jeg trekker noen endelige konklusjoner. Jeg er opptatt av å involvere organisasjoner og fagmiljøer på en god måte og vil sørge for at direktoratet intensiverer dette arbeidet. Dette er ekstra viktig i et skoleår der vi vet det er mange lærere som er slitne og mye usikkerhet rundt undervisning og eksamen generelt på grunn av pandemisituasjonen vi er oppe i. Vi kan derfor ikke konkludere endelig på situasjonen rundt eksamen per nå, heller ikke når det gjelder om matematikkeksamen skal gjennomføres som planlagt våren 2021. Vi vurderer flere alternativer og et av dem kan være å vente med ny eksamensform. Men eksamen må likevel tilpasses de nye læreplanene. Det er viktig for meg at eksamen og eksamensgjennomføring har tillit både i sektoren og i samfunnet for øvrig.
Det vil alltid være faglige diskusjoner knyttet til nye læreplaner og eksamener. Det er viktig at den faglige kvaliteten sikres også underveis i implementeringen. I arbeidet med sentralt gitt skriftlig eksamen samarbeider Utdanningsdirektoratet derfor med sterke fagmiljøer som Skrivesenteret ved NTNU, Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, engelskforskere ved Universitetet i Bergen og Matematikksenteret ved NTNU om å utvikle og prøve ut oppgavetyper til eksamen. Enhet for kvantitative utdanningsanalyser (EKVA) ved Universitetet i Oslo bidrar også som kvalitetssikrer. I arbeidet med å lage justerte eksamensoppgaver har Utdanningsdirektoratet også før jul offentliggjort og prøvd ut eksempler på oppgaver som kan inngå i eksamener i matematikk Vg1 fellesfag (1T og 1P) og engelsk våren 2021. Jeg er kjent med at utprøvingene og tilbakemeldingene allerede har ført til flere justeringer og forbedringer. Oppgavene er også for første gang testet ut med elever, og det er som nevnt også lagt opp til at både elever og lærere skal kunne gi tilbakemeldinger etter at de nå prøver ut også det nye hele oppgavesettet.13. januar 2020 ble det altså også offentliggjort eksempel på et helt oppgavesett for matematikk. Jeg håper mange vil gi sine innspill til disse. Det vil også lages støttemateriell til lærere med veiledning om oppgavene og hvordan de skal vurderes.
I tillegg til at eksamens innhold tilpasses læreplanene er det også besluttet å innføre et nytt digitalt gjennomføringssystem for eksamen. Det nye systemet skal blant annet sikre at eksamen imøtekommer lovkravene om universell utforming og bidra til større sikkerhet i gjennomføring og sensur. Det nye digitale gjennomføringssystemet gjør det samtidig mulig å videreutvikle eksisterende eksamensformer og å utvikle nye. I tillegg gir systemet oss muligheter til å inkludere flere oppgavetyper og til justering av oppgaver etter hvert.
Jeg kan derfor forsikre representanten Solberg om at jeg følger situasjonen med utvikling av nye eksamener tett. Utviklingen er som beskrevet både gjenstand for grundige vurderinger og empiriske utprøvinger, men også en tett dialog og samarbeid med organisasjoner og universiteter og høyskoler. Jeg vil understreke at vi tar kritikken på alvor og at tilbakemeldingene skal hensyntas i utviklingsarbeidet. Endringene vil ikke bli ikke gjort uten faglig involvering underveis i prosessene og uten av vi lytter til innspill fra sektoren.