Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:901 (2020-2021)
Innlevert: 08.01.2021
Sendt: 11.01.2021
Besvart: 14.01.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Mener statsråden at kravet til økt egenkapital for standardmetodebankene ved boligbygging slik det er utformet av Finanstilsynet er fornuftig; mener statsråden at EU-regelverk (CRR) gir handlingsrom til å utforme egenkapitalkravet på en annen måte; vil statsråden ta initiativ overfor Finanstilsynet til å utnytte et slikt handlingsrom, og vil statsråden dersom EU-regelverket ikke gir handlingsrom til endring av Finanstilsynets fortolkning, ta initiativ opp mot den revisjonen av regelverket som EU er i gang med for at dette endres?

Begrunnelse

Finanstilsynet publiserte 10. desember 2020 rundskriv 5/2020 om engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko. I rundskrivet beskrives hvilke av bankenes engasjementer som skal klassifiseres som høyrisiko og ha en risikovekt på 150 prosent. Regelverket er del av EUs kapitalkravsforordning (CRR) som trådte i kraft i norsk rett ved utgangen av 2019.
Finanstilsynets fortolkning vil medføre at standardmetodebankene må stille 50 prosent mer egenkapital ved utlån til boligbygging. Flere banker, boligselskaper og organisasjoner har uttalt seg sterkt kritiske og påpekt at de skjerpede kravene vil gjøre det betraktelig dyrere for de mindre bankene (standardmetodebankene) å yte lån til boligbygging. Dette er noe som særlig vil gå ut over boligbygging i distriktene, da dette gjerne finansieres av mindre og lokale banker.
Et viktig spørsmål ved vurderingen av det nasjonale handlingsrommet er definisjonen av hva som er en ugjenkallelig avtale. Den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA, har ved sin tolkning av regelverket uttalt at et lån til en utbygger av et eiendomsprosjekt, hvor avtaler med fremtidige mulige eiere av eiendommen er signert, men ikke er ugjenkallelige, skal klassifiseres som høyrisiko. Finanstilsynet har i sin vurdering lagt til grunn at ferdigattest for eiendommer som utbygges er et skjæringspunkt for vurdering av om lånefinansieringen er høyrisiko eller ikke. Den vurderingen er ikke finansnæringen enig i, som mener at inngåtte kjøpekontrakter er bindende også før ferdigattest foreligger.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg viser til mitt svar på spørsmål nr. 813, avgitt 7. januar til stortingsrepresentant Ingrid Heggø om samme tema. Jeg pekte i dette svaret på at kapitalkravsregelverket CRR/CRD IV er et felleseuropeisk regelverk, som trådte i kraft i Norge 31. desember 2019. Kapitalkravsforordningen CRR har omfattende regler bl.a. om hvor mye egenkapital bankene må ha bak forskjellige typer utlån. På bakgrunn av en henvendelse fra Finans Norge ga Finanstilsynet i et rundskriv 10. desember 2020 veiledning til bankene om hvordan enkelte av bestemmelsene i forordningen skal forstås. Siden regelverket er felleseuropeisk, tok Finanstilsynet utgangspunkt i uttalelser fra Den europeiske banktilsynsmyndigheten, EBA.
Finanstilsynets rundskriv synliggjør at gjennomføringen av kapitalkravsforordningen kan innebære en innstramming sammenlignet med de norske reglene som gjaldt frem til 31. desember 2019. Enkeltbanker og Finans Norge har i ulike kanaler kommentert Finanstilsynets rundskriv, og Finansdepartementet har i et brev 17. desember 2020 bedt Finanstilsynet besvare kommentarene og i den utstrekning det er nødvendig og hensiktsmessig hente inn informasjon fra og holde kontakt med næringen. Slik jeg uttalte i svaret til representant Heggø, legger jeg til grunn at Finanstilsynet gjennomgår næringens kommentarer til rundskrivet, og ser på mulighetene for å nyansere anvendelsen av regelverket.
Departementet har for øvrig pekt på mulighetene for eventuelle reduksjoner i de bankspesifikke pilar 2-kravene, gitt at oppfølging av rundskrivet medfører vesentlige skjerpelser i de samlede kapitalkravene for enkeltbanker, siden de samlede kapitalkravene skal gjenspeile den samlede risikoen som bankene står overfor. I tillegg har Baselkomiteen foreslått at nye regler om behandling av utlån til utbyggingsprosjekter skal innføres i Europa fra 1. januar 2023. Komiteen har bl.a. foreslått at det skal være opp til nasjonale myndigheter å fastsette krav til forhåndssalg, egenkapitalandel mv., slik at hele utlånet kan risikovektes med 100 pst., noe det ikke er adgang til i dag. Med nye regler kan kravene bli lavere hvis risikoen er redusert som følge av f.eks. betydelig forhåndssalg og høy egenkapitalandel. Jeg støtter at Baselkomiteens forslag gjennomføres som nye regler i EU/EØS, slik at de kan gjelde også i Norge.