Skriftlig spørsmål fra Emilie Mehl (Sp) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:926 (2020-2021)
Innlevert: 12.01.2021
Sendt: 13.01.2021
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 20.01.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Emilie Mehl (Sp)

Spørsmål

Emilie Mehl (Sp): Hva tenker utenriksministeren om grensegjengeravtalen, samt vil hun gjennomgå regelverket og vurdere å ta nødvendige initiativ overfor svenske myndigheter for å fjerne unntaksreglene for grensependlere i den nordiske skatteavtalen?

Begrunnelse

Grensegjengeravtalen er et unntak i den nordiske skatteavtalen som gjelder personer som bor i en grensekommune, og arbeider i en grensekommune i nabolandet. Hovedregelen for beskatning når man pendler over landegrensene i Norden er at lønnsinntekten beskattes i arbeidslandet. For såkalte grensegjengere er regelen at trygdeavgiften betales til arbeidslandet, mens lønnen skal beskattes i bostedslandet. Sosiale ytelser fra Norge er derimot skattepliktige i begge land.
Regelverket oppleves som innviklet og kronglete, og har en rekke ulemper både sett fra norsk og svensk side. Det gir reduserte skatteinntekter for grensekommunene i Norge. Grensependlere fra Sverige og Finland får økt skatt, fordi de må betale trygdeavgift til Norge i tillegg til beskatning til hjemlandet. Det er også store ulemper med byråkrati for både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstagere, for eksempel knyttet til sykemeldinger, permitteringer, endring av skattekort mv.
Grensegjengeravtalen gjør det vanskeligere for arbeidsgivere i grensekommunene å rekruttere arbeidskraft fra grensekommuner i Sverige og Finland. Regelverket gjelder kun arbeidstakere som bor eller jobber i en grensekommune, og noen arbeidstakere fra grensekommunene i naboland velger å pendle til kommuner lenger inn i Norge, for å få beskattet inntekten sin i Norge. En annen uheldig konsekvens kan være at arbeidsløse heller velger å gå arbeidsledige i stedet for å søke jobb i nærområdet på andre siden av riksgrensen grunnet komplisert regelverk og usikkerhet om beskatning.
Regelverket har også vært gjenstand for spørsmål i den Svenske Riksdagen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Reglene om beskatning av grensegjengere mellom Sverige og Norge, samt mellom Finland og Norge, er inntatt i den nordiske skatteavtalen mellom Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island og Færøyene.
Grensegjengerbestemmelsene medfører at en person som er bosatt i en grensekommune i en avtalestat, og som utfører lønnet arbeid i en grensekommune i en annen avtalestat, bare skal skattlegges i bostedsstaten for denne lønnsinntekten. Bestemmelsen medfører for eksempel at en person som bor i en svensk grensekommune og som arbeider i en norsk grensekommune, bare skal skattlegges i Sverige for denne lønnsinntekten. Bestemmelsene innebærer et unntak fra hovedregelen om at den stat hvor arbeidet utføres, normalt også har rett til å skattlegge slike inntekter.
Bestemmelsen som gjelder grensegjengere mellom Sverige og Norge, kom først inn i den norsk-svenske skatteavtalen av 1971, og ble videreført i den første nordiske skatteavtale i 1983. Gjeldende avtale har fortsatt en slik bestemmelser, og da også for grensegjengere mellom Finland og Norge. Bestemmelsene var opprinnelig begrunnet i forenklingshensyn, som neppe gjør seg gjeldende lenger. Bestemmelsene er også ment å sikre at en grensegjengers bostedskommune skal motta skatteinntekter for å finansiere kommunale tilbud som skole, helse mv.
Beskatning av pensjon og trygdeytelser reguleres av egne bestemmelser i den nordiske skatteavtalen, og omfattes ikke av grensegjengerbestemmelsene. Den nordiske skatteavtalen regulerer ikke innbetaling av trygdeavgift. Den internrettslige plikten til å betale trygdeavgift avhenger av hvilket lands trygdeordning man er omfattet av. Dette må vurderes etter lovvalgsreglene i EUs trygdeforordning. Som hovedregel vil grensegjengere være omfattet av trygdeordningen i arbeidsstaten, og skal betale trygdeavgift dit.
Jeg har forståelse for at grensegjengerbestemmelsene kan oppleves både kompliserte og ressurskrevende. Særregelverk vil ofte bidra til å øke skattesystemets kompleksitet og være utfordrende for skattytere og arbeidsgivere å forholde seg til, samt stille særskilte krav til skattemyndighetenes systemer, veiledning og saksbehandling. Skattemyndighetene har imidlertid god kompetanse om disse reglene og har over tid utviklet gode systemer og god veiledning. Jeg legger til at skattemessige forhold knyttet til arbeid over landegrenser generelt er mer komplisert enn i rent nasjonale tilfeller.
Fra norsk side har det i flere sammenhenger vært foreslått å fjerne de spesielle reglene for grensegjengere. Begrunnelsen har da blant annet vært å avvikle særordninger for enkelte grupper av arbeidstakere, og sikre at skatteavtalens hovedregel også vil gjelde for grensegjengere. Det har ikke lyktes å endre den nordiske skatteavtalen på dette punkt, men jeg er positiv til at dette tas opp på nytt neste gang den nordiske skatteavtalen skal reforhandles. Jeg har også merket meg at grensegjengerbestemmelsene har vært gjenstand for spørsmål i den svenske Riksdagen.