Skriftlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til statsministeren

Dokument nr. 15:951 (2020-2021)
Innlevert: 14.01.2021
Sendt: 15.01.2021
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 28.01.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Sylvi Listhaug (FrP)

Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Har noen i departementene eller fra statsministerens kontor vært i kontakt med israelske myndigheter for å få informasjon om hvordan de jobber med å vaksinere så mange av egne innbyggere så raskt som de gjør, for å se om vi har noe å lære og få nyttig informasjon?

Begrunnelse

Israel er i verdenstoppen når det kommer til vaksinering av egen befolkning for covid-19. De har vaksinert nesten 2 av sine knapt 9 millioner innbyggere, og sier at de nå vaksinerer ca. 150 000 hver dag. VG opplyser at Norge har vaksinert drøyt 25.000 onsdag ettermiddag. For noen dager siden var Statsministeren ute og kritiserte israelske myndigheters vaksinestrategi der hun mener at Israel burde ha tatt kontakt med den palestinske selvstyremyndigheten. Denne holdningen ser ut til å skille seg fra andre ledere i Vesten, som har tatt kontakt for å lære mer om hva Israel gjør for å lykkes med å vaksinere mange effektivt, her i blant den danske statsministeren Mette Fredriksen.
Vi burde ta lærdom av og rådføre oss med andre land som klarer å vaksinere egen befolkning raskt. Det vil gi oss god informasjon om flokkimmunitet, i hvor stor grad vaksinen hindrer videre smitte, en bedre kartlegging av bivirkninger, og gode indikasjoner på hvordan vi skal prioritere vaksinedoser. Informasjon vi kan bruke til å bekjempe denne pandemien og raskere få hverdagen vår tilbake.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Som representanten Listhaug beskriver har Israel sikret seg tidlig tilgang til vaksiner fra vaksineprodusentene Pfizer-BioNTech og Moderna, og har kommet lengre enn de fleste andre land med å vaksinere prioriterte grupper av befolkningen.
Vaksineutvikling har høy risiko. Derfor prioriterte Norge gjennom EU-samarbeidet å investere i en bred portefølje av ulike typer vaksinekandidater med ulike egenskaper, for å ha en rimelig sikkerhet for at minst én av vaksinekandidatene ville lykkes – og lykkes raskt. Israel satset særlig på mRNA-vaksiner fra selskapene Pfizer og Moderna. Dette er en ny teknologi, og det var lenge uklart om utviklingen ville resultere i godkjente vaksiner. Men når begge disse vaksinene ble godkjent tidlig er dette en strategi som har gitt Israel tidlig vaksinetilgang. Dette er imidlertid ikke eneste faktor for en vellykket koronavirusrespons. Til tross for at Israel har vært tidlig ute med oppstarten av sitt vaksinasjonsprogram, har de nylig rapportert om de høyeste smittetallene så langt under pandemien.
For Norges del er det tett samarbeid med EU som er hovedstrategien for å sikre tilstrekkelig tilgang til den norske befolkningen. Gjennom EU-samarbeidet som Norge er en del av, har vi startet vaksineringen mot koronaviruset raskere enn vi hadde våget å håpe på. 22. januar fikk vi betydelig nedjustert prognoser for leveranser i februar og mars. Likevel forventer vi tilgang til et stort antall vaksiner i tiden fremover. Den samlede produksjonskapasiteten for vaksiner ville ha vært betydelig mindre om ikke et samlet EU hadde investert tidlig i økt produksjon.
Statsminister Erna Solberg fikk mandag forrige uke anledning til å høre fra Israels statsminister Netanyahu om hvordan de har arbeidet med vaksineutrulling. Norges og Israels statsminister deltar begge, sammen med blant andre Danmarks statsminister, på jevnlige møter i en krets av land, samlet av Østerrikes kansler Sebastian Kurz, som diskuterer koronahåndtering. Slik erfaringsdeling er nyttig. Norges ambassade i Israel følger også landets håndtering tett og rapporterer om dette. I tillegg har det vært kontakt om vaksiner på embetsnivå.
Som representanten Listhaug er inne på er deling av erfaringer, kunnskap og data om vaksiner og vaksinasjon vesentlig for å kunne bekjempe pandemien og raskere gi oss hverdagen tilbake. Når vaksinasjon nå gjennomføres samtidig i en rekke land over hele verden må våre vaksinasjonsstrategier utarbeides basert på den samlede kunnskapen som blir tilgjengelig fra disse erfaringene. Dette gjøres i hovedsak gjennom etablerte nettverk for forskning, bivirkningsrapportering og vaksinesamarbeid, gjennom deling og tilgjengeliggjøring av data og gjennom vitenskapelige publikasjoner i fagfellevurderte tidsskrifter.