Karin Andersen (SV): Viser til svar på spm. 967 (2020-2021) der det fremgår at kun 48 av de 148 som har fått verifisert identitet har fått det etter mars 2020. 100 har da blitt verifisert før mars 2020. Det er vanskelig å forstå at det skal ta så lang tid å avklare de andre dokumentasjonskravene da instruksen er klar på hvordan disse skal vurderes og at sakene skal prioriteres. De fleste søkte om statsborgerskap i 2019.
Kan det derfor redegjøres for hvilket tidkrevende arbeid som medfører så lang saksbehandlingstid?
Begrunnelse
I Kunnskapsdepartementets instruks F-03-19 av 12.04.2019 ble UDI instruert om å prioritere søknadene om statsborgerskap, og departementet skriver følgende:
«UDI instrueres om å tilrettelegge for en rask avvikling av identitetsavklaringsprogrammet. I tilfeller der en søker får verifisert en helt ny identitet skal UDI også prioritere å behandle sak om identitetsendring. UDI skal prioritere behandlingen av søknadene om statsborgerskap.»
Programmet ble igangsatt 1. mai 2019 og NOAS har blant annet blitt kontaktet av 135 personer som søkte om å være med i identitetsavklaringsprogrammet innen 01.09.2019. Kun 2 av de har nå fått svar på sine søknader.
Departementet skriver i sitt svar at 148 har fått verifisert sin identitet, men 133 av de av 148 foreløpig ikke har fått svar, dette begrunnes med:
«93 av de verifiserte sakene er fortsatt under behandling. Dette skyldes saksforberedende prosesser enhver sak må igjennom før den kan behandles.»
Det samme fremkommer på UDI sin nettsider:
«Det er et omfattende arbeid og det tar tid å komme til en beslutning i disse sakene».
Ovennevnte instruks slår fast følgende:
«…skal irakere som er omfattet av programmet og får verifisert sin identitet som riktig, få godskrevet botid som er opparbeidet på uriktig identitet.»
Og:
«Søkere som ikke fyller de øvrige vilkårene for statsborgerskap etter endt verifisering vil få avslag på søknaden om statsborgerskap. En positiv verifisering vil uavhengig av utfallet av søknaden om norsk statsborgerskap innebære at norske myndigheter anser søkerens identitet som klarlagt, jf. statsborgerloven § 7 første ledd bokstav a. Det vil ikke i tillegg være et krav om å legge frem irakisk pass i den riktige identiteten for at identiteten skal anses som klarlagt.»
De øvrige vilkårene for å få statsborgerskap foruten identitet og botid er som følger:
• Gjennomført norskopplæring (for de mellom 18 og 67 år)
• Evt. unntak
• Dokumentasjon på beståtte prøver i norsk og samfunnsskap (for de mellom 18 og 67 år)
• Evt. unntak
• Politiattest
Det er vanskelig å se at disse dokumentasjonskravene skal medføre lang saksbehandlingstid, særskilt med tanke på at sakene skal prioriteres og de fleste søkte om statsborgerskap i 2019. Dette er også dokumentasjon som søkeren skal innlevere ved søknaden.