Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1045 (2020-2021) Innlevert: 22.01.2021 Sendt: 25.01.2021 Besvart: 29.01.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn
Roy Steffensen (FrP): Figgjo AS har et årlig CO2-utslipp på ca. 1 000 tonn CO2. De har ingen alternative produksjonsmetoder, og økt CO2-avgift vil derfor ikke redusere utslipp, kun redusere konkurransekraft og svekke bedriftens overlevelsesevne. Er statsråden enig i at man også bør kunne argumentere med eks at verdien av arbeidsplasser rettferdiggjør at dette må prioriteres høyt, og dermed kunne se bort fra klimaavtrykk og økte CO2-avgifter, eller vil klimaavtrykk alltid ha høyeste prioritet?
Sveinung Rotevatn: Regjeringa legg til grunn ei gradvis utfasing av fossile brensel til energiformål i industrien utanfor kvotesystemet fram mot 2030. For dei fleste verksemdene i industrien er det teknisk mogleg å leggje om til andre energiberarar enn olje, gass og kol. Dei mest aktuelle alternativa er straum og biobrensel. Der det er tilgang på fjernvarme, kan dette vere ei konkurransedyktig løysing. For nokre verksemder kan andre løysingar, til dømes varmepumper, vere aktuelle. Biobrensel omfattar både faste biobrensel (til dømes trepellets), biogass og bioolje. Biogass og bioolje kan i mange tilfelle brukast i eksisterande olje- og gasskjelar etter visse justeringar på kjelane.Auken i klimaavgiftene er eit viktig verkemiddel for å oppnå dette. Vi skal kutte utsleppa samstundes som vi skal leggje til rette for eit konkurransedyktig næringsliv og fortsett trygg energiforsyning. Støtte, mellom anna gjennom Enova, avhjelper meirkostnadene for aktørar som vil investere i tiltak som kan redusere utsleppa. Enova skal bidra til at nye teknologiar kjem raskare på marknaden og blir tilgjengelege for fleire.