Skriftlig spørsmål fra Stein Erik Lauvås (A) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:1081 (2020-2021)
Innlevert: 26.01.2021
Sendt: 27.01.2021
Besvart: 02.02.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Stein Erik Lauvås (A)

Spørsmål

Stein Erik Lauvås (A): Vil statsråden etterkomme ønsket til NJFF og sette kvoten for fangst av Steinkobbe til minimum 180 dyr pr år, og dersom ikke, hva er begrunnelsen sett opp mot formålet om å styrke torskebestanden i Oslofjorden?

Begrunnelse

Norges jeger og fiskeforbund Østfold har i en mail satt spørsmåltegn ved forvaltningen av Steinkobbe i Oslofjorden. I 2019 ble det lovet en økning av kvoten for fangst av Steinkobbe i Oslofjorden på 20 prosent. Dette ble gjennomført for 2019 men kvoten med ekstrakvote ble ikke fylt grunnet at ekstrakvoten kom etter at jakten var avsluttet. Økningen i kvoten ble forstått som en varig økning og som en del av forsøket med å styrke torskebestanden i oslofjorden. NJFF ønsker et kvoteuttak på tilsammen 180 dyr for fylkene Østfold, Telemark og Vestfold slik at bestanden kan holdes nede og bidra til å styrke torskestammen.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Kvotefastsettelsen skjer for ett år av gangen, på grunnlag av råd fra Havforskningsinstituttet, og man kan ikke vedta generelt at en viss kvoteøkning for ett år skal også skal gjelde for påfølgende år. Det er riktig at det ble foretatt en økning av kystselkvotene i Østfold, Vestfold og Telemark for året 2019, i forbindelse med fastsettelse av beskyttelsestiltak for kysttorsk.
Kvotefastsettelsen for 2021 er basert på det vitenskapelige rådet.
Så har jeg også oppfattet at det synes å være en generell oppfatning langs kysten om at selbestandene er større enn hva bestandstellingene anslår.
Jeg anmodet derfor Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet høsten 2020 om å gjennomføre revisjon av forvaltningsplanene for kystsel. I dette arbeidet vil det i løpet av 2021 samles inn genetiske prøver av steinkobber som grunnlag for en inndeling av bestanden i genetisk begrunnede forvaltningsenheter. Innen høsten 2021 gjennomføres også såkalte ‘viabilityanalyser’ som grunnlag for å sette mål på hvor tallrike forvaltningsenhetene av havert og steinkobbe bør være. Med denne framdriftsplanen legger Havforskningsinstituttet til grunn at reviderte forvaltningsplaner kan presenteres for Forskerutvalget i 2022. Målsettingen for arbeidet er at forslag til reviderte forvaltningsplaner kan legges fram for departementet tidlig i 2023. I løpet av 2021 skal det for øvrig telles steinkobbe i Finnmark (august) og havert i Troms og Finnmark (november-desember). Med dette vil landsdekkende tellinger være gjennomført for 2017-2021.
Dette innebærer en prosess som sikrer at kvoterådene for kystsel står seg best mulig over tid, og vil understreke prinsippet om at forvaltning av sjøpattedyr baseres på den best tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen. Vi får også en anledning til å vurdere beskatningsgraden og forvaltningsmålene, innenfor rammen av en transparent og faglig prosess.
Avslutningsvis vil jeg være tydelig på at jeg er opptatt av selbestandens betydning for fiskebestandene, ettersom kystsel og kysttorsk virker i stor grad å konkurrere om samme mat. I forbindelse med reguleringene for 2022 vil departementet vurdere en økning av kvotene basert på den best tilgjengelige kunnskap. Dersom det skulle oppstå en særskilt situasjon som tilsier endringer i kvotene, så vil departementet vurdere tiltak forløpende.