Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1147 (2020-2021)
Innlevert: 01.02.2021
Sendt: 01.02.2021
Besvart: 08.02.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hvordan sikrer man at barn som har mistet en av sine foreldre fortsatt kan opprettholde kontakt med familien til sin avdøde forelder hvis den gjenværende forelderen hindrer dette?

Begrunnelse

Selv om et barn mister en forelder vil det i de fleste tilfeller fortsatt være viktig at barnet får opprettholdt god kontakt med resten av familien til den avdøde. Besteforeldre, onkler, tanter og øvrig familie. I noen tilfeller hindrer den gjenlevende forelderen slik kontakt noe som i de fleste tilfeller er meget uheldig for barnet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Det er bred enighet om at det er viktig for barn å ha kontakt med begge forelderen. Når en av foreldrene dør, er det naturlig at avdødes foreldre eller andre slektninger ønsker å opprettholde kontakten med barnet. Den gjenlevende forelderen kan avtale med besteforeldre eller andre slektninger at barnet skal ha samvær med dem. Barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, har rett til å få informasjon og å uttale seg før det blir tatt avgjørelser som gjelder deres personlige forhold. Dette gjelder også spørsmål om samvær.
Alle barn og alle familier er ulike, og det er derfor viktig at lovgivningen om barn og samvær er fleksibel for å kunne ivareta ulike hensyn og legge til rette for at behovene til det konkrete barnets blir ivaretatt på en god måte i hver enkelt sak.
Noen ganger greier ikke den gjenlevende forelderen og slektningene å komme fram til en avtale om samvær på egen hånd. Vanskelige relasjoner i familien kan påvirke barnet negativt, og kan også være krevende for andre som berøres. Dersom den gjenlevende forelderen og slektningene ikke blir enige, kan de oppsøke familievernet for å få hjelp. Familievernet kan gi bistand til å løse konflikter og kan legge til rette for at den gjenlevende forelderen og besteforeldrene eller andre slektninger gjennom gode samarbeidsforhold kan skape stabile rammer og gode utviklingsmuligheter for barnet.
I noen tilfeller greier imidlertid ikke de berørte partene å komme til enighet. Det følger av barneloven at når én eller begge foreldre er døde, kan slektningene til barnet eller andre som er nær knyttet til barnet, kreve at domstolen fastsetter om de skal ha rett til samvær med barnet og hvilket omfang samværsretten skal ha. Domstolens avgjørelse skal rette seg etter hva som vil være til beste for det konkrete barnet.
Vanligvis blir dommer som er rettskraftige fulgt opp av partene. Dersom ikke partene følger opp en avgjørelse om samvær frivillig, har barneloven regler om tvangsfullbyrdelse. Disse reglene skal sørge for at avgjørelser etter barneloven respekteres og bidra til å stanse samværshindring i konkrete saker.
Det er de samme reglene om tvangsgjennomføring av rettskraftige dommer som gjelder for slektninger, som for foreldre i samværssaker. En dom om samvær kan ikke tvangs-gjennomføres ved tvangshenting, men tingretten kan fastsette tvangsbot som løper hver gang samværsretten hindres. Reglene om tvangsgjennomføring av samvær ble endret av Stortinget og lovendringer satt i kraft 1. januar 2018, blant annet for å forenkle regelverket om inndriving av tvangsbot.
Barnelovutvalgets utredning NOU 2020:14 Ny barnelov er nå på høring, med høringsfrist 1. mai 2021. Utvalget har foreslått noen endringer i reglene om samvær for andre enn foreldrene og tvangsgjennomføring av samvær. Jeg ser fram til å motta høringsuttalelsene, og vil understreke at det er et mål at en ny barnelov skal bidra til at fastsatt samvær gjennomføres, til å redusere konflikter og til å forebygge samværshindring.