Skriftlig spørsmål fra Jorodd Asphjell (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1160 (2020-2021)
Innlevert: 02.02.2021
Sendt: 03.02.2021
Besvart: 18.02.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Jorodd Asphjell (A)

Spørsmål

Jorodd Asphjell (A): Hotell og restauranter er stort sett nedstengte under koronakrisen. Det skaper store utfordringer for yrkesfagelever som treng arbeidserfaring, og som vil gjøre et godt inntrykk på framtidige arbeidsgivere, slik at de får læreplass.
Hva vil statsråden gjennomføre av strakstiltak for å avhjelpe situasjonen som yrkesfagelever, skoler, opplæringskontorer og næringsliv står midt oppe i, slik at elevene kan gjennomføre utdanningen sin på en faglig og forsvarlig måte og at de får et fullverdig fagbrev som fagarbeidere?

Begrunnelse

Mange elever som i dag går på restaurant- og matfag er bekymret for at de ikke får praktisert eller vise seg fram for arbeidsgivere, slik at de kan få en læreplass og får fullført utdanningen sin på en god faglig måte og at de blir stolte fagarbeidere. Når hoteller og restauranter er nedstengte så har de som har valgt kokk- og servitørfag blitt ekstra sterkt rammet av koronakrisen. Yrkesfagelever som nå skulle vært ute i praksisperioden, som utgjør hele 30 prosent av skoleåret må praktisere på medelever og lærere på de enkelte skolene. Vi ser at praktiske linjer på videregående skoler har problem med å sikre elevene praksisplasser under koronapandemien.
På restaurant- og matfag ved Strinda VGS i Trondheim forsøker de nå å kompensere for tapt praksis ute i arbeidslivet med skoleundervisning for elevene. Skolen håper de kan gi elevene tilstrekkelig med praktisk erfaring før de skal søke læreplass.
Det å kunne være ute i arbeidslivet å praktisere det en har lært på skolen er en stor del av opplæringen og det med å få læreplass. Gjennom utplasseringsperiodene får elevene mulighet til å vise sin kunnskap og praktisere yrket sitt på en faglig god måte under kyndig veiledning av gode opplæringsbedrifter.
Det er vanskelig for bedriftene å ta imot elever fra videregående skoler på grunn av nedstenging, smittevern og permitteringer. Det skaper store utfordringer for yrkesfagelever som treng arbeidserfaring, og som vil gjøre et godt inntrykk på framtidige arbeidsgivere, slik at de får læreplass. Det er viktig at regjeringen har en offensiv politikk til hvordan en skal komme ut av denne situasjonen og at dagens og morgendagens yrkesfagelever kan søke seg til disse fagene med trygghet om å få fullført utdanningen på en ordinær måte.
Vi ser at rekrutteringen til disse fagene har vært nedadgående i de siste årene. Derfor er det svært viktig at regjeringen gjennomfører kraftige tiltak som er med på å snu den negative utvikling, slik at vi for framtiden kan utdanne mange fagarbeidere innenfor et fagområde med lange og stolte tradisjoner.
Det er viktig at regjeringen følger opp situasjonen og treffer nødvendige tiltak, slik at den negative utviklingen med lav rekruttering til disse fagene snur og at vi sikrer god tilgang på fagarbeidere i framtiden.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Jeg vil først vise til at skoleeier skal sikre et godt opplæringstilbud og progresjon i elevenes læring uavhengig av nivå på smittevernstiltakene. Kunnskapsdepartementet har i midlertidig forskrift gitt utfyllende bestemmelser om plikten til å sørge for opplæring. Dersom skolene har redusert åpnings- eller oppholdstid på grunn av smitteverntiltak, skal skoleeiere sørge for at alle elever på alle trinn jevnlig og hver uke får et tilbud på skolen. I slike situasjoner må skoleeier sørge for at elevene så langt det er mulig får den opplæringen de skal ha. Det vil blant annet være viktig at praktisk opplæring som forutsetter utstyr mv., legges til de dagene og timene elevene er på skolen. Jeg vil understreke at dersom elever ikke får læreplass, har fylkeskommunen en plikt til å tilby et Vg3-tilbud slik at eleven skal få fullført sin opplæring.
Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at antallet permitterte lærlinger har gått gradvis ned fra den høyeste målingen i uke 18 i 2020, da 4379 lærlinger var permitterte, til 429 permitterte lærlinger per uke 5 i 2021. 16 prosent av lærlingene innen restaurant- og matfag er permittert og spesielt er kokkfaget hardt rammet. Totalt fikk 76 prosent av søkerne en lærekontrakt og startet i lære i løpet av 2020. Det er 2 prosentpoeng lavere enn i 2019. Samtlige utdanningsprogram har en nedgang i andel søkere som får lærekontrakt. Nedgangen er størst i restaurant- og matfag. Som representanten skriver i sitt spørsmål viser dette at særlig mat- og restaurantfagene kan ha problemer med å skaffe nok praksisplasser og læreplasser.
Regjeringen er opptatt av at ingen skal bli hengende etter i sitt planlagt opplæringsløp. Våren 2020 lanserte regjeringen Utdanningsløftet 2020, en storstilt satsing for å utvide kapasiteten og øke gjennomføringen i videregående opplæring, ved fagskoler, høyskoler og universiteter. Satsingen ble forlenget i statsbudsjettet for 2021. Målet er at flere skal få den kompetansen som arbeidsmarkedet krever og dermed styrke tilknytningen til arbeidsmarkedet på sikt, også blant dem som er blitt permittert eller arbeidsledige som følge av pandemien.
I Utdanningsløftet 2020 bevilget Stortinget 350 millioner til tiltak for lærlinger. Det inkluderte 175 millioner kroner som fylkeskommunene kunne bruke til å rekruttere lærebedrifter eller andre stimuleringstiltak for hardt rammede lærefag. Det ble også bevilget 170 millioner kroner til å øke lærlingtilskuddet for alle kontrakter høsten 2020. I tillegg ble det bevilget 5 millioner kroner til organisasjonen WorldSkills for gjennomføring av aksjonen "Læreplassjeger".
Regjeringen viderefører Utdanningsløftet i 2021 med tiltak for lærlinger. Blant annet bevilget Stortinget 170 millioner til den ekstraordinære økningen av lærlingtilskuddet våren 2021 og 150 millioner til et utvidet tilbud for elever som ikke får læreplass, fagbrev som elev. I Prop. 79 S (2020 –2021) foreslår regjeringen ytterligere styrking av tiltak i Utdanningsløftet, herunder 100 mill. kroner til tiltak for lærlinger.
Jeg vil også vise til at regjeringen har vedtatt flere midlertidige dispensasjoner fra noen av kravene knyttet til gjennomføringen av læretid og fag- og svenneprøver for å bidra til at så få som mulig blir forsinket i opplæringsløpet. For å avhjelpe læreplassituasjonen høsten 2020, fremmet regjeringen i Prop. 102 L (2019-2020) forslag som legger til rette for enklere tilgang til påbygningsløsninger for yrkesfagelevene og lærlingene. Loven ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 26. mai 2020. Formålet med disse endringene er å sikre mer forutsigbarhet og fleksibilitet i en vanskelig tid for mange. Ved behandlingen av Prop. 8 L (2020–2021) fikk departementet en forskriftshjemmel til å ved behov fastsette samme unntaksordninger for påbygging til generell studiekompetanse skoleåret 2020–2021.
Regjeringen følger utviklingen i antall permitterte lærlinger og er i dialog med partene i arbeidslivet og fylkeskommunene. Med økt smitte og nye restriksjoner kan det føre til ny økning i antall permittert lærlinger og vanskeligheter med å skaffe praksisplasser og læreplasser. Jeg vurderer hele tiden behovet for endringer i gjeldende virkemidler og nye virkemidler for å sikre at alle elever og lærlinger skal få gjennomført sin planlagte opplæring.