Skriftlig spørsmål fra Elise Waagen (A) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1170 (2020-2021)
Innlevert: 03.02.2021
Sendt: 03.02.2021
Besvart: 10.02.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Vil statsråden ta initiativ til å gjøre endringer i kompensasjonsordningen som tar høyde for lokale nedstengninger?

Begrunnelse

I forbindelse med spredningen av den engelske mutasjonen av koronaviruset på Østlandet har regjeringen innført kraftigere tiltak i flere kommuner. Sarpsborg og Halden er «ring 1-kommuner». Her er det omfattende tiltak frem til 10. februar. Eksempelvis skal kjøpesentre og varehus holdes stengt, med enkelte unntak. I Halden er i tillegg serveringssteder, som restauranter, kafeer, barer, puber og utested pålagt stengt.
Butikker og næringsliv er pålagt stengt, men får ikke dekket alle utgifter dette medfører. Enkelte må på grunn av nedtegningen og omfattende smitteverntiltak kaste varelagre.
Det fremstår som urimelig å ikke dekke utgiftene til bedrifter som er pålagt nedstengt.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Regjeringen har gjort en rekke grep for å støtte næringslivet under pandemien. Ulike støtteordninger, låneordninger, reduserte skatter og avgifter har vært viktig for å avhjelpe den krevende likviditetssituasjonen som deler av næringslivet har kjent på. Kompensasjonsordningen for næringslivet er den viktigste støtten for bredden av bedrifter som opplever stort omsetningsfall som følge av koronapandemien.
I utformingen av kompensasjonsordningen har det blitt vektlagt at kostnadsgrunnlaget som inngår i ordningen, skal være klart definert, og at kostnadene enkelt kan dokumenteres og kontrolleres. Det har vært avgjørende for å få automatikk i saksbehandlingen, og for å sikre at utbetalingene kan skje så raskt som mulig.
Å kompensere basert på om man er pålagt stengt vil kunne gi urimelige utslag. Det vil f.eks. være leverandører til bedrifter som er stengt, som også vil oppleve stort omsetningsfall uten at de formelt er pålagt stengt. Å avgrense etter bransjer ved hjelp av næringskoder har vist seg å føre til vanskelige grensedragninger, og også vilkårlighet siden det ikke alltid er samsvar mellom næringskode og faktisk aktivitet. Inngangsvilkåret i ordningen er at man har minst 30 prosent omsetningsfall. Og jo større omsetningsfall, jo større blir støtten. Dette gjør at bedrifter som er pålagt stengt, vil oppleve større omsetningsfall enn andre og derfor bli ekstra kompensert. Jeg mener vi skal holde fast ved denne kompensasjonsformen i stedet for å innføre tidsavgrensede lokale eller bransjevise tilpasninger som vil kunne gi urimelige utslag og komplisere ordningen.
Jeg har forståelse for at de som må kaste varelagre på grunn av plutselig nedstenging, anser det som rimelig å bli kompensert for det. I Prop. 79 S (2020–2021) varsler Nærings- og fiskeridepartementet at vi vil utrede spørsmål knyttet til varebeholdning nærmere. Arbeidet har nettopp startet, og det er ikke trukket noen konklusjon.
Regjeringen vil fortsette å støtte næringslivet med tilpassede tiltak så lenge pandemien varer. Vi er opptatt av å lage treffsikre ordninger og av å redusere usikkerhet for næringslivet framover.