Mona Fagerås (SV): Det kan virke som om det i dag er for ulik praksis på de ulike studiestedene i Norge for hvordan man best tilrettelegger for de ulike typer funksjonsnedsettelser. Vil ministeren vurdere å utarbeide retningslinjer for tilrettelegging i høyere utdanning slik dysleksi Norge tar til ordet for?
Bør ikke retningslinjene omtale hvordan studiestedene kan vurdere hva som er egnet tilrettelegging i den enkelte sak og informasjon om ulike løsninger for tilrettelegging og hva disse formene er egnet til å avhjelpe?
Begrunnelse
I lov om universiteter og høyskoler § 4-3.Læringsmiljø, står det:
(5) Studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. Retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde for utdanningsinstitusjonen. I denne vurderingen skal det legges særlig vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for disse studentene, kostnadene ved tilretteleggingen og institusjonens ressurser. Institusjoner på Svalbard skal så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov. Tilretteleggingen må ikke føre til en reduksjon av de faglige krav som stilles i den enkelte utdanningen.
Mens det tidligere sto at “utdanningsinstitusjonen skal, så langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med særskilte behov“ sier nåværende lovtekst at “studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen, for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter“.
Både før og nå var det også presisert en avgrensing mot det som er en «uforholdsmessig byrde» for studiestedet og også at tilretteleggingen ikke må føre til en “reduksjon av de faglige krav som stilles i den enkelte utdanningen“.
I den nye lovteksten er det også presisert at det i vurderingen skal legges vekt på tilretteleggingens effekt for å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelse.
Den nye lovteksten fra 2019 fremstår som tydeligere, med skjerpa rettigheter for studentene, selv om det i utgangspunktet kun handlet om en harmonisering av regelverk.
Dysleksi Norge pekte i sitt høringssvar den gangen på at det burde vurderes å utarbeide retningslinjer for tilrettelegging i høyere utdanning, som et supplement til lovteksten, for å bidra til likere behandling og en mer forsvarlig vurdering av ulike tilretteleggingsformer og de ulike utfordringene til personer med ulike typer funksjonsnedsettelser. Organisasjonen mener at det i dag er for ulik praksis i tilretteleggingen ved de ulike studiestedene.