Skriftlig spørsmål fra Hanne Dyveke Søttar (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1280 (2020-2021)
Innlevert: 12.02.2021
Sendt: 12.02.2021
Besvart: 17.02.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Hanne Dyveke Søttar (FrP)

Spørsmål

Hanne Dyveke Søttar (FrP): NRK har pekt på at en del elever har høyt fravær i grunnskolen, grunnet ulike former for skolevegring, funksjonsnedsettelser etc. Dette er et område der mange etterlyser større kompetanse.
Vil statsråden ta initiativ til konkrete tiltak for å hjelpe elever med høyt fravær i skolen?

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Først og fremst vil jeg understreke at fravær over tid kan ha store konsekvenser for både barn og unge selv og for familiene deres. Fravær kan ha mange ulike årsaker, og i tillegg kan hver elev ha flere årsaker til sitt fravær. Det er viktig at skolene tar tak i fraværsproblematikk så tidlig som mulig, og kobler på andre relevante instanser ved behov, slik at ikke problemene vokser seg større. Som med mange andre utfordringer i skolen er forebygging og det å sette inn tidlig innsats det mest effektive. Samtidig vil noen elever ha ulike diagnoser, langvarig sykdom eller andre større utfordringer som gjør det vanskelig å være like mye på skolen som andre elever. Disse elevene må også følges opp på en god måte.

Fordi hver enkelt elevs situasjon er unik, er det viktig at skolen har god dialog og samarbeider med eleven selv og elevens foreldrene om situasjonen og mulig løsninger. Alle barn har rett til å få si meningen sin, og meningen deres skal bli tatt på alvor. Avgjørelser som voksne tar skal alltid ta hensyn til hva som er best for barnet. Disse viktige prinsippene er nedfelt i både barnekonvensjonen og Grunnloven, og skal ligge til grunn for alt arbeid skolen gjør.

En av de viktigste innsatsene skolen kan for å forebygge fravær, er å legge til rette for et godt og inkluderende skolemiljø. Skolen skal sørge for at alle elever har et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal også sørge for tidlig innsats og at opplæringen er tilpasset forutsetningene til den enkelte elev. Dette er velkjente krav og forventninger til skolen som er tydelig formidlet gjennom blant annet regelverk, læreplanverk og veiledningsmateriell. Elevenes behov for tilpasninger ved for eksempel sykdom vil være ulike, og elevene må møtes på en måte som sikrer at deres individuelle behov, ønsker og mulighet for læring og sosiale fellesskap blir ivaretatt så langt som mulig.

I Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO står det at regjeringen vil innføre en plikt for skolene til å følge opp elever med høyt fravær i grunnskolen. En slik oppfølgingsplikt er også omtalt i NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. Utvalget foreslår at en oppfølgingsplikt reguleres likt for grunnskolen og videregående opplæring. Opplæringslovutvalgets utredning har vært på høring. Departementet arbeider nå med å følge opp utredningen og høringsinnspillene. Departementets forslag til ny opplæringslov vil etter planen sendes på høring i løpet av sommeren 2021, og legges fram for Stortinget i stortingsperioden 2022-2023.

Flere tiltak som ble lagt fram i Meld. St. 6 (2019 - 2020) skal bidra til at god kompetanse er tett på elevene. Dette skal blant annet gjøres gjennom et stort og varig kompetanseløft i spesialpedagogikk som er satt i gang høsten 2020 for kommuner og fylkeskommuner. Kompetanseløftet omfatter ansatte i barnehage, skoler, PP-tjenesten og andre tjenester i laget rundt barna og elevene. Målet er å bidra til tilstrekkelig kompetanse i barnehagene, skolene og støttesystemene for å fange opp og følge opp barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. Tiltaket vil også komme elever med høyt fravær til gode.

Det er et mål å styrke samarbeidet mellom de ulike offentlige tjenestene i laget rundt barna. Skolen har ansvar for å koble på relevante instanser ved behov. Skolen har også plikt til å samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige, sosiale eller emosjonelle vansker. Regjeringen har nylig hatt på høring forslag til lovendringer for å styrke de ulike velferdstjenestenes plikt til å samarbeide, og et konkret lovforslag om at kommunen skal ha plikt til å samordne tjenestetilbudet. For familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, har vi foreslått å innføre rett til barnekoordinator. Høringsuttalelsene vurderes nå av de relevante departementene, med mål om å fremme en proposisjon for Stortinget denne våren.

Samtidig vet vi at det for enkelte elever vil være vanskelig å være fysisk tilstede på skolen. For eksempel er det noen barn og unge som har langtidssykdommer og andre gode grunner til at de trenger en egen type oppfølging for å få god og tilrettelagt opplæring. Når eleven har langvarig fravær på grunn av sykdom, kan kommunen eller fylkeskommunen ha plikt til å gi opplæring et annet sted enn på skolen, for eksempel i elevens hjem. Opplæringsloven har ingen egen bestemmelse om opplæring i hjemmet ved sykdom, men det følger av forarbeidene til loven at kommunen eller fylkeskommunen kan være forpliktet til å gi opplæring andre steder enn i skole. I arbeidet med ny opplæringslov vurderer departementet om dette skal tas inn i loven. Utdanningsdirektoratet har i dag et eget rundskriv som omhandler rett til opplæring i barnevern- og helseinstitusjon, og i hjemmet ved langvarig sykdom.

Ett av forslagene i NOU 2019: 23 var å innføre en mer åpen og fleksibel regel for bruk av fjernundervisning. I høringen mottok departementet mange innspill som vil vurderes i forbindelse med oppfølging av forslaget. I samme tidsperiode har vi også fått mye erfaring knyttet til hjemmeopplæring og fjernundervisning. Departementet tar sikte på å følge opp forslaget om regelendringer knyttet til fjernundervisning i en egen prosess med mål om legge fram en lovproposisjon våren 2021 og ikrafttredelse av eventuelle endringer i både opplæringsloven og friskoleloven høsten 2021.

For å hjelpe skolene i sitt arbeid med å forebygge, fange opp og følge opp fravær har Utdanningsdirektoratet nylig publisert en egen veileder om forebygging og oppfølging av elevfravær i grunnskolen. Her finner man råd om hvordan man kan arbeide systematisk med å forebygge og følge opp fravær, oversikt over gjeldende regelverk, relevant forskning, og konkrete eksempler på hvordan ulike skoler og kommuner jobber godt med dette temaet.

På grunn av de vesentlige konsekvensene fravær kan ha for den enkelte, for familien og for skolen, er det viktig at skolene har et godt system og gode rutiner for å følge opp fravær. Selv om vi fra regjeringens side har flere tiltak og innsatser som skal bidra til å bistå skolene i deres viktige arbeid, er dette et område som krever tett og individuell oppfølging lokalt. Fravær i skolen er noe vi må ha langt framme i bevisstheten, og følge opp gjennom både særskilte og generelle innsatser på alle nivåer i utdanningssektoren.