Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1453 (2020-2021)
Innlevert: 28.02.2021
Sendt: 01.03.2021
Besvart: 08.03.2021 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Vil kulturministeren sjå nærare på moglegheita for å laga saktenyheiter både for undervisningsføremål og for tydeleg informasjon overfor innvandrarar, samt gå inn for å få utvikla ein dialektapp?

Begrunnelse

Tidlegare UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes er bekymra for at innvandrarar ikkje forstår dialektene som statsrådar og andre offentlege personar bruker når dei kjem med viktig informasjon. Dette har ho uttalt til NRK. Eg meiner det er viktig at vi ikkje lagar ei konflikt mellom bruk av dialektene våre og innvandring. Målet må vera å gi informasjon som er tilpassa språkkunnskapane til dei enkelte gruppene av innvandrarar og også få så mange som mogleg til å forstå norsk talemål, der dialektene jo er ein viktig del.
Eg har forståing for at somme har så dårlege norskkunnskapar enno at spesialtilpassa info er nødvendig. I Tyskland har dei spesialtilpassa nyheiter på sakte tysk. Eg meiner myndigheitene og gjerne også NRK bør vurdere å produsere informasjon og nyheiter på sakte nynorsk og sakte bokmål.
Eg vil dessutan lansere ein idé om ein dialektapp – ein app som på ein pedagogisk og artig måte kan få innvandrarar til å forstå dialektene våre. Dette vil leggje til rette for at dei fungerer betre både på jobb og sosialt. Appen kan ha forskjellige vanskelegheitsgrader og slik også eigne seg for nordmenn som vil forstå dialektene betre. Målet må vera å leggje til rette for dialektmangfald i framtida, ikkje motarbeide dialektbruk.
Eg meiner kulturdepartementet kan gi nokon i oppdrag å utvikle ein slik app som presenterer norske dialekter og legg til rette for læring. Det kan gjerne vera Språkrådet. Målet må vera å utvikle ein morosam og lærerik app som gjer at både innvandrarar og nordmenn kan lære meir om ulike dialekter. Det kan vera alt frå vanlege dialektformer til særprega ord som blir mykje brukt og som kan skape problem for forståinga av dialekta. Det er jo ofte berre nokre få ord som er spesielt vanskelege. Blir slike ord brukt ofte, bør det jo vera interessant å lære seg desse både for innvandrarar og nordmenn frå andre delar av landet. Appen må sjølvsagt vera gratis og innvandrarar må oppfordrast om å bruke den. Dei som går på introduksjonprogram kan lære å bruke appen der.
(Eg er kjent med at det finst ein liknande app allereie, men slik eg forstår det, har denne ei noko anna innretning enn den eg tenkjer på.)
Her er NRK-saka: https://www.nrk.no/norge/ropstads-dialekt-skaper-bekymring-1.15394286

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Stortinget behandlar i desse dagar regjeringa sitt framlegg til språklov, Prop. 108 L (2019—2020) Lov om språk (språklova). Innleiingsvis i proposisjonen slår regjeringa fast at dialektvariasjonen er ein del av det språklege mangfaldet i Noreg. Dette mangfaldet er eit uttrykk for språkleg toleranse og demokrati. Det er ein verdi vi skal ta vare på.
Samtidig forstår eg at dialektmangfaldet kan vere ei utfordring for innbyggjarar som ikkje har norsk som morsmål. Språklova vil ikkje regulere dialektbruk, men det klarspråkidealet som ligg i framlegget om at offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa, bør vere ei rettesnor når vi som representantar for det offentlege kommuniserer munnleg med ulike målgrupper.
Gode norskkunnskapar er ein nøkkel til god integrering. Det er viktig både for tilgang til arbeid og for tilgang til deltaking i samfunnet elles. Mange innvandrarar, også dei som har budd i landet lenge, kan ikkje norsk godt nok til å delta fullt ut i arbeids- og samfunnsliv. Mange har behov for å praktisere norsk meir for å kome opp på dei ferdigheitsnivåa som er forventa. Regjeringa satsar difor på norskopplæring, på ein inkluderande kultursektor og på god formidling av kunnskap om norsk språk. Dette er noko kunnskaps- og integreringsministeren og eg er opptekne av.
Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringslova) trådde i kraft 1. januar. Målet med den nye lova er å gi innvandrarar som nettopp har kome til landet, eit betre introduksjonsprogram og betre norskopplæring slik at fleire skal kunne kome i arbeid og forsørgje seg sjølve.
Det er behov for fleire tiltak som betrar vaksne innvandrarar sine norskkunnskapar. Derfor har regjeringa sett i gang ein norskinnsats på 25 mill. kroner i 2021 slik at intensjonane i integreringslova kan følgjast opp. Norskinnsatsen inkluderer ei klippekortordning der personar som har behov for å lære seg meir norsk, får tildelt eit bestemt tal på timar med norskopplæring frå private tilbydarar. Norskinnsatsen inkluderer også ei tilskotsordning der frivillige organisasjonar kan søkje om midlar som skal styrkje dagens tilbod om frivillig norsktrening og bidra til å etablere nye og meir målretta tilbod. Målgruppa for norsktrening er alle vaksne innvandrarar med behov for å praktisere meir norsk – uavhengig av butid og kvifor dei har innvandra til Noreg.
Kunst- og kultursektoren, media, idretten og frivillig sektor elles har tilbod og arenaer der ein kan møte, lære og trene på det norske språket og dialektar. Til dømes er det mange folkebibliotek landet over som arrangerer språkkaféar, ofte i samarbeid med frivillige. Det fleirspråklege bibliotek i Nasjonalbiblioteket har utvikla kompetanse om og kan rettleie folkebibliotek som ønskjer å arrangere språkkafear og liknande. Nasjonalbiblioteket har også løyvd prosjekt- og utviklingsmidlar til slike tiltak. Eg vil også peike på NRK som ein viktig formidlar av norsk språk og dialektmangfald.
Kulturdepartementet støttar arbeidet med utvikling og formidling av ordbøker på norsk, og dei mest brukte ordbøkene er gratis tilgjengelege digitalt. Ordbøkene gir definisjonar, brukseksempel og opplysning om rettskriving. Dette er nyttige ressursar for alle språkbrukarar. Kulturdepartementet finansierer også arbeidet med ein norsk språkbank i Nasjonalbiblioteket som blir kontinuerleg utbygd for å leggje eit grunnlag for å utvikle språkteknologi som kan handtere bokmål, nynorsk og norske dialektar. Språkbanken kan vere ein ressurs i utvikling av hjelpemiddel i språkopplæring. Ressursane er fritt tilgjengelege på nett.
Kunnskaps- og integreringsministeren og eg har ikkje konkrete planar om å setje i gang utvikling av ein dialektapp eller saktenyheiter no. Regjeringa har utvikla ein politikk og lagt til rette for at innvandrarar skal kunne få god norskopplæring og møte norsk kultur og norske dialektar på fleire samfunnsområde. Så vil det vere opp til opplæringssektoren, frivillig sektor og kulturlivet elles å vurdere kva konkrete verkemiddel som er best eigna i dette arbeidet.