Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Føler statsråden seg trygg på at de vernebestrebelser som staten har stått for når det gjelder Torås fort er ivaretatt med den utviklingen som nå skjer på dette militærhistoriske området?
Begrunnelse
Torås fort er et nedlagt kystfort helt sør på Tjøme i Færder kommune, som er vedtaksfredet etter kulturminneloven i tråd med Landsverneplanen for Forsvaret. En utbygger har nå imidlertid fått anledning til å utvikle området fortet ligger på, og etablere hytter i det militærhistorisk viktige området (dels ny hytte i vernet landskap, dels omgjøring av en vernet bygning til hytte). Dette har skapt reaksjoner blant lokale vernekrefter, siden de mener at verneverdiene dermed ikke ivaretas slik statens intensjon opprinnelig var. Utbyggers planer er imidlertid godkjent i kommunen, og verken fylkeskommunen eller Riksantikvaren har hatt innsigelser til dette i forhold til vedtaksfredningen. Kjernen i kritikken fra vernehold er at vernet av kulturmiljøet i vesentlig grad settes til side siden utbyggingen til dels går på tvers av intensjonen i vernevedtaket og i tillegg er i strid med de tinglyste privatrettslige heftelsene forsvarsbygg i sin tid knyttet til området.
Torås-området har militærhistorisk interesse som del av Ytre Oslofjord festning fra 1939, og som ledd i okkupasjonsmaktens omfattende militære utbygging langs norskekysten under annen verdenskrig. Etablissementet representerer slik det ligger i dag først og fremst et anlegg fra den tyske utbyggingen. Øvre leir utgjør et meget helhetlig miljø med flere godt bevarte bygninger og karakteristiske fortifikasjoner innenfor et konsentrert område. Bygningene er på grunn av sin spesielle utforming arkitektonisk og bygningshistorisk interessante. Anleggets beliggenhet og struktur, samt tilpasning til omgivelsene gjør dessuten at Torås har betydelig opplevelsesverdi. Anlegget har også pedagogisk verdi.
Det militærhistoriske landskapet på Torås fort utgjør et sammenhengende og intakt kulturmiljø og består delvis av naturlige fjellknauser, delvis av støpte høyder der kanonstillinger etc. er plassert. Bygningene, som ligger lavt i terrenget mellom bratte fjellrygger, har høy arkitektonisk kvalitet og er bevart med høy grad av opprinnelighet.