Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1465 (2020-2021)
Innlevert: 01.03.2021
Sendt: 01.03.2021
Besvart: 11.03.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Føler statsråden seg trygg på at de vernebestrebelser som staten har stått for når det gjelder Torås fort er ivaretatt med den utviklingen som nå skjer på dette militærhistoriske området?

Begrunnelse

Torås fort er et nedlagt kystfort helt sør på Tjøme i Færder kommune, som er vedtaksfredet etter kulturminneloven i tråd med Landsverneplanen for Forsvaret. En utbygger har nå imidlertid fått anledning til å utvikle området fortet ligger på, og etablere hytter i det militærhistorisk viktige området (dels ny hytte i vernet landskap, dels omgjøring av en vernet bygning til hytte). Dette har skapt reaksjoner blant lokale vernekrefter, siden de mener at verneverdiene dermed ikke ivaretas slik statens intensjon opprinnelig var. Utbyggers planer er imidlertid godkjent i kommunen, og verken fylkeskommunen eller Riksantikvaren har hatt innsigelser til dette i forhold til vedtaksfredningen. Kjernen i kritikken fra vernehold er at vernet av kulturmiljøet i vesentlig grad settes til side siden utbyggingen til dels går på tvers av intensjonen i vernevedtaket og i tillegg er i strid med de tinglyste privatrettslige heftelsene forsvarsbygg i sin tid knyttet til området.

Torås-området har militærhistorisk interesse som del av Ytre Oslofjord festning fra 1939, og som ledd i okkupasjonsmaktens omfattende militære utbygging langs norskekysten under annen verdenskrig. Etablissementet representerer slik det ligger i dag først og fremst et anlegg fra den tyske utbyggingen. Øvre leir utgjør et meget helhetlig miljø med flere godt bevarte bygninger og karakteristiske fortifikasjoner innenfor et konsentrert område. Bygningene er på grunn av sin spesielle utforming arkitektonisk og bygningshistorisk interessante. Anleggets beliggenhet og struktur, samt tilpasning til omgivelsene gjør dessuten at Torås har betydelig opplevelsesverdi. Anlegget har også pedagogisk verdi.
Det militærhistoriske landskapet på Torås fort utgjør et sammenhengende og intakt kulturmiljø og består delvis av naturlige fjellknauser, delvis av støpte høyder der kanonstillinger etc. er plassert. Bygningene, som ligger lavt i terrenget mellom bratte fjellrygger, har høy arkitektonisk kvalitet og er bevart med høy grad av opprinnelighet.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Torås fort er eit nedlagt kystfort sør på Tjøme i Færder kommune. Fortet vart freda i 2004 som ein del av landsverneplanen for Forsvaret. Forskriftsfredinga har som formål å sikre og bevare eit representativt utval bygningar og anlegg knytt til heile spekteret av Forsvaret si verksemd.
Forsvaret selde Torås-anlegget i 2010, og det vart då tinglyst hefte om militærhistorisk landskap på eigedomane. Kommunen kjøpte utmarksareala til friluftsformål med støtte frå Direktoratet for naturforvaltning, medan dei bygde areala vart delt i tre deler som vart kjøpt av private.
Etter førespurnad frå eigarane, fatta kommunen vedtak om igangsetting av reguleringsplanarbeid i 2013 for "Næring og bolig" i Nedre Leir og "Fritidsbebyggelse" i Øvre Leir.
Detaljreguleringa for Torås fort vart vedteke av kommunestyret i Færder kommune 14.10.2020. Formålet med detaljreguleringa er å leggje til rette for å bevare Torås fort i samsvar med eksisterande freding. Planen skal sørgje for at det militærhistoriske landskapet blir bevart, og sikre at området er tilgjengeleg for alle ved at eksisterande turstiar vert oppretthaldne og tilrettelagde. Utmarksområda vert regulert til friområde. I øvre leir vert eksisterande bygningar regulert til fritidsbustader. Det vert også opna for eit tilbygg til tidlegare smie og ein ny fritidsbustad. Nye tiltak skal utformast på ein forsiktig måte og tilpassast dei militærhistoriske bygningane og det militærhistoriske landskapet.
Fylkeskommunen er kulturmiljømyndigheit i denne saka, jamfør Forskrift om fastsetting av myndighet mv. etter kulturminneloven § 3. Dei har vore involvert i heile planprosessen. Ved offentleg ettersyn hadde tidlegare Vestfold fylkeskommune motsegn til planforslaget. Kommunen drøfta punkta med fylkeskommunen, og i den vedtekne reguleringsplanen er dei forholda som det var knytt motsegn til endra, og motsegna trekt.
Det er fremma to klager til reguleringsplanvedtaket, frå Interessegruppen for Torås fort og frå Sydhavna Vel. Klagene gjeld forhold som er vurderte tidlegare i planprosessen, og er særleg knytt til at planen opnar for nybygg inne på eit område med høg kulturmiljøverdi.
Saka er nå ei klagesak som framleis er til handsaming hos Statsforvaltaren i Vestfold og Telemark. Riksantikvaren har i utgangspunktet inga formell rolle i denne saka, men har i samband med dette spørsmålet gjennomgått saka. Etter denne gjennomgangen ser Riksantikvaren ikkje at det har vore grunn til at dei skulle ha trått inn i saka.
På generelt grunnlag kan eg seie at eg stoler på at både kommunen som planmyndigheit, og kulturmiljøforvaltinga ved både fylkeskommunen og Riksantikvaren, gjer ein god jobb for å ivareta kulturmiljø.