Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1473 (2020-2021)
Innlevert: 02.03.2021
Sendt: 03.03.2021
Besvart: 11.03.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Riksantikvar Geiran deltok 01.03.21 på Dagsnytt 18 og sa eksplisitt at spørsmålet om utgravninger under gulvet i skipet i Stavanger domkirke blant annet var styrt av hensyn til framdrift (i renoveringsprosjektet) og økonomi.
Støtter statsråden dette synet som innebærer at staten ikke vil bidra med ytterligere midler til en større utgravning?

Begrunnelse

Spørsmålet om omfanget av de arkeologiske utgravningene under gulvet i skipet i Stavanger domkirke er igjen aktualisert av at noen av landets fremste eksperter på kirkebygninger fra middelalderen har rykket ut med en kronikk hvor de i kraftige ordelag kritiserer den løsningen som regjeringen og Riksantikvaren har lagt opp til i denne saken. Ekspertene ber:

«Riksantikvaren om å ta en ny vurdering, både med tanke på omfanget av den arkeologiske utgravingen og med tanke på valg av en for kulturlagene ødeleggende gulvløsning.»

De kaller det «forbausende» at kulturminneforvaltningen i denne saken har hevdet at en større utgravning er for farlig (med tanke på bygningens strukturelle integritet og HMS-relaterte forhold).
At dette kanskje ikke er hovedmotivasjonen bak ønsket om å begrense utgravningene, bekreftet Hanna Geiran i Dagsnytt 18, hvor hun på slutten av innslaget sa:

«Det er klart at vi skal vurdere alle sider av en sak når vi fatter vedtak. Fremdriften er selvfølgelig en viktig del. Økonomien er også en del. Det kommer vi ikke unna. Og det er altså sånn at tiltakshaver i utgangspunktet skal betale; så dette er jo ikke uvesentlig.»

De arkeologiske undersøkelsene i Stavanger domkirke er potensielt noe av det viktigste som skjer i «arkeologi-Norge» i våre dager. Viktige spørsmål knyttet til byens oppkomst, religionsskiftet for 1000 år siden og rikshistorien i sin alminnelighet kan bli belyst av nye funn. Dette forutsetter imidlertid at det er politisk vilje til å stille de nødvendige ressurser til rådighet for ekspertene som skal undersøke grunnen under domkirken.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Eg vil fyrst gjere merksam på at Klima- og miljødepartementet no handsamar ei klage etter kulturminnelova § 10, der spørsmålet er om det finst særlege grunnar til at staten skal dekkje kostnadene til dei arkeologiske arbeida. Dette er i første rekke ei juridisk vurdering. Då denne sida er under handsaming, kan eg ikkje å kommentere dette inngåande no.
Når det gjeld spørsmål om omfanget av ein arkeologisk utgraving, vil eg generelt seie at ei vurdering av om det skal gjevast løyve etter kulturminnelova til inngrep i eit automatisk freda kulturminne alltid vil vere underlagt ei heilskapsvurdering. Dette gjeld også på kva vilkår eit løyve skal gjevast, og omfanget av ei eventuell utgraving. Dette er kulturmiljøfaglege vurderingar, som også, som i forvaltninga elles, må vurderast mot andre omsyn i ei konkret sak.
Forvaltninga av arkeologiske kulturminne har som hovudregel at kulturminne skal vernast på staden. Dette er også i tråd med Valettakonvensjonen, som Noreg ratifiserte i 2005. Riksantikvaren har likevel komen til at det kan gjerast ei begrensa undersøking av tre av dei 18 kamra i golvet under Stavanger domkirke, i tråd med det opphavelege vilkåret for dispensasjonen. Resultata frå denne undersøkinga vil gje ny kunnskap til forskarane og til ålmenta.
Riksantikvaren si avgjerd kva gjeld omfanget av den arkeologisk granskinga byggjar på eigne kulturmiljøfaglege vurderingar, faglege tilrådingar og dei geotekniske vurderingane frå Multiconsult. Generelt vil eg seie at tryggingsomsyn alltid vil veie svært tungt.