Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1524 (2020-2021)
Innlevert: 05.03.2021
Sendt: 08.03.2021
Besvart: 12.03.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hvorfor er det ikke mulig for en kommune å bestemme om det er private eller kommunale barnehageplasser som skal legges ned når det er overkapasitet på barnehageplasser?

Begrunnelse

I januar 2021 kom det frem i Drammens tidene at den vesle, privatdrevne «Skyttelveien barnehage» ble solgt til barnehagekjeden Norlandia, mens «Konnerud kommunale barnehage» ble vedtatt å legges ned.
Noe lignende var i ferd med å skje i Nittedal i januar 2021 da kommuneadministrasjonen fremmet forslag om å legge ned «Tøyen barnehage» i Hakadal. Tøyen barnehage er én av de fem kommunale barnehagene i kommunen. Ved å legge ned denne barnehagen ville 54 barn stått uten barnehageplass i sitt nærmiljø allerede i 2021. Nedleggelsen ble stoppet i kommunestyret, og nå må kommunen kutte i andre velferdstjenester. I kommunen er det 21 private barnehager, men kommunen har ikke innflytelse på dimensjoneringen av de private plassene, til tross for at det er kommunen som finansierer dem. Kommunene er ansvarlige for at de som trenger barnehageplass, får dette innen gitte frister. SV mener derfor at det er naturlig at kommunen også må ha råderett over fordelingen av antall plasser mellom private og kommunale barnehager dersom kommunen opplever reduksjon i barnetall. Dette forholdet må reguleres tydeligere, slik at kommunen slipper å ta hele byrden ved reduksjon av antall plasser.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Det framgår av barnehageloven § 14 første ledd at det er kommunen som godkjenner nye private barnehager. Når kommunen godkjenner en barnehage, kan kommunen stille vilkår om antall barn, barnas alder og oppholdstid, jf. § 14 andre ledd.
Kommunens tildeling av tilskudd til private barnehager reguleres i barnehageloven § 19. Det framgår av denne bestemmelsen at kommunen kan gi tilskudd til barnehager som søker om godkjenning. Det betyr at det er opp til kommunens frie skjønn om det skal gis tilskudd til nye private barnehager eller ikke, jf. Ot. prp. nr. 57 (2007–2008). Det framgår også av § 10 andre ledd at kommunen skal tilpasse utbyggingsmønster og driftsformer til lokale forhold og behov. Når kommunen vurderer om nye private barnehager skal få tilskudd, kan kommunen derfor legge vekt på det lokale behovet for barnehageplasser.
Kommunen skal behandle private barnehager som mottar tilskudd likeverdig med kommunens egne barnehager, jf. barnehageloven § 19 andre ledd. Det er forskrift om finansering av private barnehager som definerer nærmere hva som er likeverdig behandling. En privat barnehage har blant annet krav på et kommunalt tilskudd som tilsvarer antall barn som går i barnehagen og ikke etter det antallet barnehagen er godkjent for. Kommunen betaler dermed ikke for ubrukte plasser i den private barnehagen, noe som betyr at også den private barnehagen blir påvirket av fallende barnetall. Det vil dermed kunne oppstå konkurranse med andre kommunale og private barnehager om å få tilstrekkelig antall barn i sin barnehage.
I forbindelse med høringen av ny regulering for private barnehager i 2019, vurderte Kunnskapsdepartementet om det skulle innføres krav om ny godkjenning ved salg, eller en form for tidsbegrensning på godkjenningen til private barnehager. Bakgrunnen for forslaget i denne høringen var at disse tiltakene kan bidra til å redusere verdien av den varige kontantstrømmen fra offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Departementet vurderte at et krav om ny godkjenning ved salg eller etter en viss tidsperiode vil være relativt inngripende overfor eierne av private barnehager. Krav om ny godkjenning må nødvendigvis gjelde for eksisterende barnehager for å ha en viss effekt. Departementet viste i høringsnotatet til at det vil være en vesentlig endring sammenlignet med dagens regulering og innebære tilbakekall av en rettighet som barnehagene allerede har fått. Det vil også føre til mer administrasjon i kommunene, som jevnlig må godkjenne alle barnehager på nytt.
Utfordringer med synkende barnetall er en utvikling vi må følge med på. Velferdstjenesteutvalget foreslår blant annet at offentlige myndigheter bør presisere varigheten av finanseringen slik at kommunen som barnehagemyndighet får de nødvendige virkemidlene til å regulere kapasiteten i hele barnehagesektoren. Utredningen til velferdstjenesteutvalget er på høring med frist 15. mars. Regjeringen har også satt ned et hurtigarbeidende utvalg som skal utrede finansieringen av private barnehager, og skal levere rapport innen 15. juni i år. Når rapporten fra det hurtigarbeidende utvalget foreligger, vil vi samlet sett ha et solid kunnskapsgrunnlag knyttet til ulike sider av finanseringen av private barnehager.