Jan Bøhler (Sp): Fire politikontakter skriver i Bladet.no 8/3 at "Politiet skal jobbe akkurat som før, hevdes det i den nye rusreformen… Det nevnes ikke at vi blir fratatt blant annet et viktig virkemiddel, som ransaking av mobiltelefon… Vi får dermed ikke avdekket mengde bruk, hvilke typer narkotika, om de selger, eller hvem som selger til unge.." I dag har politiet hjemler for ransaking av person, sted, digitale medier m.m.
Mener statsråden at rusreformens visitasjonsmodell vil kunne erstatte politiets metoder i dagens forebyggende arbeid?
Begrunnelse
Politiets har i dag en rolle som avdekker i det rusforebyggende arbeidet. For å kunne utføre denne rollen er politiet helt avhengig av å kunne benytte sin «verktøykasse». I dag hjemles politiets etterforskningsmetoder i Straffeprosessloven. Det er snakk om ransaking av person, sted, mobiltelefon, digitale medier og å dokumentere narkotikabruk ved f.eks. spyttprøve og urinprøve.
Det framkommer av prop. 92L at disse metodene ikke lenger skal kunne brukes når det gjelder bruk, erverv og innehav av narkotika innenfor de straffrie terskelverdiene. Politiet vil først måtte ha holdepunkter for å slå fast at det er skjellig grunn til mistanke om at vedkommende er en selger. Men det vil ofte være vanskelig å finne holdepunkter for dette uten ransaking av mobiltelefon som er det mest brukte salgsredskapet.
Det fremkom i høringssvaret til både Riksadvokaten, Det nasjonale Statsadvokatembetet og Politiet at Rusreformutvalgets foreslåtte modell for visitasjon vil medføre betydelige praktiske problemer for politiets arbeid, både med avdekking av omsetning på gateplan og med organisert kriminalitet og bakmenn. Denne modellen har Regjeringen likevel valgt å gå inn for.
I prop 92L er det Helse- og omsorgsdepartementet og ikke Justisdepartementet som beskriver regjeringens vurderinger av hvilke konsekvenser endringene i Straffeloven, Politiloven og Straffeprosessloven får for politiets arbeid. Justisministeren har heller ikke deltatt på presentasjonen av rusreformen eller i den påfølgende debatten, trass i at nesten alle lovendringene gjelder justisfeltet.
Det er også slik at det store flertallet i justisministerens etater – politiet, kriminalomsorgen, Kripos, statsadvokatembeter, m fl – har uttalt seg kritisk om rusreformen. Det er desto større grunn til at justisministeren engasjerer seg. Det nevnte innlegget fra fire politikontaktene i kommuner i Trøndelag er symptomatisk for spørsmålene som stilles, og her gjengis mer av det:
"Konsekvensen av reformen er at politiet ikke lenger kan ransake ungdommens telefon ved mistanke om bruk, nettopp fordi bruk ikke lenger er straffbart. Vi får dermed ikke avdekket mengde bruk, hvilke typer stoffer narkotika, om de selger, eller hvem som selger til unge her..."
(Hele innlegget som det ikke er plass til her, anbefales.)