Skriftlig spørsmål fra Jan Bøhler (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1563 (2020-2021)
Innlevert: 08.03.2021
Sendt: 09.03.2021
Besvart: 15.03.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jan Bøhler (Sp)

Spørsmål

Jan Bøhler (Sp): Fire politikontakter skriver i Bladet.no 8/3 at "Politiet skal jobbe akkurat som før, hevdes det i den nye rusreformen… Det nevnes ikke at vi blir fratatt blant annet et viktig virkemiddel, som ransaking av mobiltelefon… Vi får dermed ikke avdekket mengde bruk, hvilke typer narkotika, om de selger, eller hvem som selger til unge.." I dag har politiet hjemler for ransaking av person, sted, digitale medier m.m.
Mener statsråden at rusreformens visitasjonsmodell vil kunne erstatte politiets metoder i dagens forebyggende arbeid?

Begrunnelse

Politiets har i dag en rolle som avdekker i det rusforebyggende arbeidet. For å kunne utføre denne rollen er politiet helt avhengig av å kunne benytte sin «verktøykasse». I dag hjemles politiets etterforskningsmetoder i Straffeprosessloven. Det er snakk om ransaking av person, sted, mobiltelefon, digitale medier og å dokumentere narkotikabruk ved f.eks. spyttprøve og urinprøve.
Det framkommer av prop. 92L at disse metodene ikke lenger skal kunne brukes når det gjelder bruk, erverv og innehav av narkotika innenfor de straffrie terskelverdiene. Politiet vil først måtte ha holdepunkter for å slå fast at det er skjellig grunn til mistanke om at vedkommende er en selger. Men det vil ofte være vanskelig å finne holdepunkter for dette uten ransaking av mobiltelefon som er det mest brukte salgsredskapet.
Det fremkom i høringssvaret til både Riksadvokaten, Det nasjonale Statsadvokatembetet og Politiet at Rusreformutvalgets foreslåtte modell for visitasjon vil medføre betydelige praktiske problemer for politiets arbeid, både med avdekking av omsetning på gateplan og med organisert kriminalitet og bakmenn. Denne modellen har Regjeringen likevel valgt å gå inn for.
I prop 92L er det Helse- og omsorgsdepartementet og ikke Justisdepartementet som beskriver regjeringens vurderinger av hvilke konsekvenser endringene i Straffeloven, Politiloven og Straffeprosessloven får for politiets arbeid. Justisministeren har heller ikke deltatt på presentasjonen av rusreformen eller i den påfølgende debatten, trass i at nesten alle lovendringene gjelder justisfeltet.
Det er også slik at det store flertallet i justisministerens etater – politiet, kriminalomsorgen, Kripos, statsadvokatembeter, m fl – har uttalt seg kritisk om rusreformen. Det er desto større grunn til at justisministeren engasjerer seg. Det nevnte innlegget fra fire politikontaktene i kommuner i Trøndelag er symptomatisk for spørsmålene som stilles, og her gjengis mer av det:

"Konsekvensen av reformen er at politiet ikke lenger kan ransake ungdommens telefon ved mistanke om bruk, nettopp fordi bruk ikke lenger er straffbart. Vi får dermed ikke avdekket mengde bruk, hvilke typer stoffer narkotika, om de selger, eller hvem som selger til unge her..."

(Hele innlegget som det ikke er plass til her, anbefales.)

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: I politiets arbeid går det et skille mellom det forebyggende sporet og det reaktive sporet – straffesakssporet. Dette skillet er av betydning for hvilke virkemidler politiet har adgang til å benytte. Politiets forebyggende tiltak gjennomføres før det er mistanke om straffbare handlinger er begått. Formålet er å forhindre kriminalitet. Det er først når det er mistanke, eller rimelig grunn til å anta at en straffbar handling er begått, politiet har adgang til å benytte seg av straffeprosessuelle tvangsmidler som ransaking mv.
Et grunnleggende element i rusreformen er avkriminalisering av besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk. Det er ikke vanlig at politiet har adgang til straffeprosessuelle tvangsmidler ved ulovlige, men ikke straffbare forhold. Det er derfor foreslåtte nye regler for politiets adgang til å visitere personer der det er mistanke om ulovlig besittelse av narkotika. Politiet vil dermed fremdeles kunne avdekke ulovlig besittelse av mindre mengder narkotika og ta beslag i dette.
Straffeprosessuelle virkemidler vil fremdeles kunne brukes når innehavet overstiger terskelverdiene for straffrihet. Som kjent er terskelverdiene vesentlig nedjustert i regjeringens forslag sammenlignet med rusreformutvalgets forslag.
Jeg finner grunn til å påpeke at mistanke om salg av narkotika fortsatt vil kunne gi grunnlag for inngripende straffeprosessuelle virkemidler som ransaking av hus og gjennomgang av mobiltelefon mv. Disse hjemlene omfatter blant annet adgang til på nærmere vilkår å foreta ransaking overfor tredjepersoner, for eksempel en kjøper som ikke selv mistenkes for å ha begått en straffbar handling. Dette vil fremdeles være gjeldende rett og berøres ikke av forslaget til rusreform.
Jeg viser ellers til mitt svar på spørsmål nr. 1452 fra representanten Jenny Klinge som berører samme tema.