Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1600 (2020-2021)
Innlevert: 11.03.2021
Sendt: 11.03.2021
Besvart: 23.03.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hva gjør statsråden for å ta tak i disse problemene, og skal det være slik at det er den som holder på å trakassere og lage problemer som skal få fortsette å holde på eller er det snart på tide å sørge for å skjerme lokalmiljøet for denne typen handlinger ved at myndighetene tar ansvar å setter inn tiltak?

Begrunnelse

På Notodden er det nå stor utålmodighet og frustrasjon over at personen får lov til å lage store problemer med nær familie og lokalmiljøet, som opplever innbrudd, hærverk, voldelig adferd. Hvor politiet må rykke ut gjentatte ganger, og står helt maktesløse uten mulighet til å kunne handle. En del personer sliter med svært utagerende adferd, og eller rus/psykiske utfordringer i livet sitt. Dette er personer som ofte står i en skvis mellom helse og justis og som selv eller venner familie opplever at både personen det gjelder ikke får den hjelpen de trenger, men som selv også opplever at adferden til personen det gjelder og mangel på oppfølging også sørger for å gjøre hverdagene vanskeligere og ofte opplever å måtte håndtere konflikter og problemer uten at myndighetene gjør noe. Når politiet kommer så opplever man bare at personen blir hentet kjørt enten hjem, institusjon og eller er en kort periode i arrest før personen slippes ut igjen og etter kort tid er man tilbake igjen og skaper nye konflikter og ødelegger for andre, mange opplever dette som omsorgssvikt i forhold til personen det gjelder og som i liten grad er i stand til å ta vare på seg selv. Jeg er også kjent med at politi/lokalbefolkningen og familie/venner er svært oppgitte, og forventer at det blir handlet og frykter konsekvensen om ikke det ikke skjer.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten Bård Hoksrud spør om de som trakasserer og lager problemer skal få fortsette, eller om lokalmiljøet bør skjermes for denne type handlinger ved at myndighetene setter inn tiltak.
Dette er et viktig område hvor det er sentralt å finne en god balanse mellom samfunnsvern, behandling og livskvalitet for den enkelte.
Både politiet og helsetjenesten har ansvar for antatt psykisk syke som begår kriminelle handlinger. Dette er presisert i rundskriv IS-5/2012 Helsetjenestens og politiets ansvar for psykisk syke – oppgaver og samarbeid.
Jeg vil i hovedsak redegjøre for helsetjenester til mennesker med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer.
Kommunene har ansvar for å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon.
Vi vet at noen med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer i liten grad selv oppsøker hjelpeapparatet, selv om både de selv, pårørende og andre i lokalsamfunnet mener at de kan trenge behandling og oppfølging.
Dette har regjeringen tatt på alvor, og det er nå etablert rundt 80 ACT- og FACT-team rundt om i landet. Dette er tverrfaglige aktivt oppsøkende behandlingsteam som leverer både kommunale- og spesialisthelsetjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer. Teamene gir alle typer tjenester brukeren har behov for, blant annet integrert behandling av rus- og psykiske lidelser og tett individuell oppfølging rettet mot arbeid, familie, fritid og bolig. Regjeringen vil at slike team etableres alle steder der det er befolkningsmessig grunnlag for det.
Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer er en av fire grupper som skal prioriteres av Helsefellesskapene. Her skal helseforetak og samarbeidende kommuner sammen med brukere og fastleger, planlegge tjenester til sårbare pasientgrupper med behov for tjenester fra begge nivå.
Å gi helsehjelp uten samtykke er et veldig alvorlig inngrep som bare kan brukes når det er helt nødvendig. Vi kan bare gi helsehjelp til personer som ikke ønsker å ta imot et tilbud om en helse- eller omsorgstjeneste, når det finnes en lovhjemmel for det. Det er blant annet adgang til å innlegge og holde tilbake personer i institusjon uten eget samtykke, men vilkårene er strenge.
Dom på tvungent psykisk helsevern er et grunnlag for tvangsbruk. Blant annet kan utilregnelige lovbrytere ved dom overføres til tvungent psykisk helsevern når de har begått gjentatte lovbrudd av samfunnsskadelig eller særlig plagsom art. Særreaksjonen må være nødvendig for å verne samfunnet mot slike lovbrudd, det må være særlig nærliggende fare for nye lovbrudd av samme art og andre tiltak må ha vist seg åpenbart uhensiktsmessige. Denne ordningen ble innført ved en lovendring i 2016.
De regionale helseforetakene (RHF) har ansvar for gjennomføring av særreaksjonen. Det vil si at de både har et ansvar for selve behandlingen og for å forhindre nye lovbrudd. Domfelte pasienter skal i størst mulig grad behandles som andre pasienter og målet skal være å tilbakeføre dem til samfunnet.
En del av pasientene behandles i sikkerhetspsykiatriske avdelinger. Nylig utgitte rapporter viser at mye fungerer godt både innen sikkerhetspsykiatrien og i samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Samtidig peker rapportene på flere utfordringer og mulige forbedringsområder. Dette vil jeg se nærmere på når departementet har gjennomgått og vurdert anbefalingene i rapportene.
Tvangslovutvalget har foretatt en samlet gjennomgang og vurdert behovet for revisjon og modernisering av regelverket for bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren. Regjeringen har i Granavolden-plattformen slått fast at det skal foretas en revisjon av alle tvangshjemler, basert på anbefalingene fra Tvangslovutvalget. Utredningen fra utvalget har vært på alminnelig høring. Departementet kommer før sommeren til å sende ut et høringsnotat der det blant annet vil gå fram hvordan vi vurderer de sentrale lovforslagene fra utvalget.
Jeg har forståelse for at pårørende og lokalsamfunnet blir frustrerte over at det er vanskelig å få personer til å slutte med plagsom oppførsel. Jeg vil likevel minne om at helsetjenestens oppgave er å yte helsehjelp, dvs. handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav c.