Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1604 (2020-2021)
Innlevert: 11.03.2021
Sendt: 12.03.2021
Besvart: 19.03.2021 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Ved import av farlig avfall til Norge, hva regnes som farlig avfall - det som er klassifisert som farlig fra avsenderlandet eller det som regnes som farlig ved innførsel til Norge, og tar Miljødirektoratet utgangspunkt i hva mottaker i Norge vurderer avfallet som?

Begrunnelse

16. februar kunngjorde Miljødirektoratet at de strammer inn sin praksis for import av uorganisk farlig avfall til sluttbehandling i Norge, særlig fra land utenfor Norden. Import av farlig avfall har vært økende de siste årene, og tall fra 2019 viser at Norge importerte 447 000 tonn farlig avfall, mot 272 000 tonn i 2015, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Alle tiltak som får ned den store importen av farlig avfall og som minimerer behovet for nye nasjonale deponier for farlig avfall, er derfor velkomne.
Mangelen på en felles tolkning av regelverket gjør at ulike land gjør ulike tolkninger av avfallsklassifiseringer, spesielt angående hva som er å regne som avfall eller ikke avfall og hva som er farlig og ikke-farlig avfall. NOAH hevder, etter spørsmål fra journalist Jens Egil Heftøy på nettstedet Avfallsbransjen, at denne varslede innstrammingen ikke berører dem.
Kan statsråden forklare dette når vi vet at avfallsselskapet NOAH importerer både flyveaske og andre fraksjoner farlig uorganisk avfall utover importen fra Norden, og at vi samtidig vet at NOAH er hovedimportør av uorganisk avfall til Norge? I NOAHs Bærekraftsrapport for 2019 (på side 21) kommer det fram at over 17 % av det importerte farlige avfallet stammet fra land utenfor Norden i 2019 - eller 11,2 % av total mengde mottatt uorganisk farlig avfall (inklusive det fra Norge og Norden).
Det er på sin plass å spørre statsråden om hva den endrede praksisen faktisk innebærer. I brevet fra Miljødirektoratet står det ''søknader om import til sluttbehandling av denne typen avfall fra land utenfor Norden som hovedregel vil få avslag''.

Sveinung Rotevatn (V)

Svar

Sveinung Rotevatn: Næringslivet har sjølv ansvar for handsaming av eiget avfall, også farleg avfall. Norske aktørar importerer og eksporterer farleg avfall, og det vekslar frå år til år om eksporten eller importen er størst. I 2019 var eksporten marginalt større enn importen. Noreg har internasjonale plikter som seier at vi skal ha ein nasjonal kapasitet for handsaming av farleg avfall. Ein slik kapasitet er viktig for ei lange rekke industribedrifter.
For å sikre ein slik kapasitet har Miljødirektoratet varsla ei strengare linje for import av uorganisk avfall til sluttbehandling. I dette tilfellet betyr sluttbehandling at avfallet deponerast utan at det har nokon funksjon i behandlinga av anna avfall. Dette omfattar for eksempel ikkje import av flygeoske som brukast til å nøytralisera og stabilisera svovelsyre som deponerast på Langøya. Dette avfallet erstattar kalkstein i nøytraliseringa, og reknast som ein gjenvinningsoperasjon. Flygeoske rammast derfor ikkje av importrestriksjonane, men NOAH og andre importørar av uorganisk avfall har nå eit mindre handlingsrom for å importera avfall til sluttbehandling.
Når det gjeld klassifisering av farleg avfall er det eit felles klassifiseringssystem i Europa, forankra i rammedirektivet for avfall. Det vil likevel kunne vere noko ulik praksis og tolking i ulike land. Ved grensekryssande transport av avfall, vil avfall som er klassifisert som farleg avfall i eksportlandet normalt også bli klassifisert og behandla som farleg avfall i importlandet. Det er importøren sitt ansvar å klassifisere avfallet. Behandlinga av avfallet må uansett vere i samsvar med gjeldande regelverk og krav i løyvet.