Skriftlig spørsmål fra Margret Hagerup (H) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1609 (2020-2021)
Innlevert: 11.03.2021
Sendt: 12.03.2021
Besvart: 18.03.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Margret Hagerup (H)

Spørsmål

Margret Hagerup (H): Kan statsråden si noe om hvorfor ordet ‘alvorlig’ ble fjernet fra Folketrygdloven § 12-5, den såkalte «Kurantparagrafen, og hva som skal til for at arbeidsevnevurdering skal brukes i større grad for utviklingshemmede?

Begrunnelse

Kun tre prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid. I en kronikk på Forskerforum, datert 29.01.21, vises det til at forklaringen på dette ligger i den såkalte «kurantparagrafen» i folketrygden:

«Flesteparten av unge voksne med utviklingshemming får vedtak om uføretrygd allerede i en alder av 18-19 år (Wendelborg & Tøssebro 2018). Dette skjer på bakgrunn av deres diagnose og uten at deres arbeidsevne blir vurdert. Ifølge Folketrygdloven §12-5, den såkalte «Kurantparagrafen», er NAV nemlig fritatt fra kravet om å gjennomføre en slik arbeidsevnevurdering for personer med diagnosen utviklingshemming, og de får automatisk innvilget uføretrygd. Med de beste hensikter blir dermed personer med utviklingshemming fratatt muligheten til å prøve sine sjanser i det ordinære arbeidslivet.»

https://forskersonen.no/arbeid-kronikk-meninger/under-3-prosent-av-voksne-med-lett-utviklingshemming-er-i-ordinaert-arbeid/1795082

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Jeg vil for ordens skyld opplyse om at loven ikke har vært endret på dette punktet. Jeg legger derfor til grunn at det representanten sikter til er at ordet "alvorlig" er fjernet fra et vedlegg til Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv til folketrygdloven kapittel 12.
For å få innvilget uføretrygd må evnen til å utføre inntektsgivende arbeid være varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Som hovedregel skal Arbeids- og velferdsetaten foreta en arbeidsevnevurdering før kravet om uføretrygd kan innvilges. Såkalte kurantsaker er saker hvor personens tilstand medfører at behandlingen av kravet om uføretrygd skal prioriteres av etaten. I disse tilfellene er det derfor hensiktsmessig at det gjøres unntak fra kravet om å gjennomføre en arbeidsevnevurdering. I kurantsaker må det foreligge en alvorlig sykdom/diagnose som fører til at hele inntektsevnen er varig nedsatt. Vedlegget til Arbeids- og velferdsdirektoratets rundskriv inneholder en liste med eksempler på diagnoser/tilstander som kan innebære at vilkåret er oppfylt. Psykisk utviklingshemming står på denne listen. Jeg understreker at etaten skal gjøre en individuell vurdering i hver sak. Hvis vilkårene for uføretrygd ellers er oppfylt og saken kan anses som en kurantsak, skal etaten behandle den straks.
I forbindelse ved overgangen fra uførepensjon til uføretrygd ble vedlegget om kurantsaker oppdatert tidlig i 2015. "Kronisk mental retardasjon" ble da byttet ut med "alvorlig" psykisk utviklingshemming. Endringen var ikke ment å endre praksis. Ved behandling av saker så man at dette medførte at saker som tidligere kom under begrepet "kronisk mental retardasjon" ikke lenger kom inn under begrepet "alvorlig" psykisk utviklingshemming, og dermed ikke ble regnet som en kurantsak. Dette var en utilsiktet endring. Derfor ble ordet "alvorlig" fjernet senere i 2015.
Utviklingshemmede må være sikret en rett til å få vurdert mulighetene sine til å komme i arbeid. Departementet har derfor nylig bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere om det er mulig å gjøre endringer i vedlegget uten at man får slike utilsiktede konsekvenser som i 2015. Hensikten vil være å få klarere frem at utviklingshemming kan, men ikke alltid behøver å bli regnet som tilstrekkelig alvorlig til å bli regnet som en kurantsak som prioriteres og der etaten kan unnlate å gjøre en arbeidsevnevurdering.