Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1713 (2020-2021)
Innlevert: 12.03.2021
Sendt: 22.03.2021
Besvart: 26.03.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I instruks F-07-20 om tolkning av statsborgerloven § 26, er det gitt noen føringer for hvordan botid skal vektlegges i disse sakene. Men det er fortsatt uklart hvor terskelen skal legges. Blant annet har noen med 30 års botid fått vedtak om tilbakekall av statsborgerskap.
Hvor mange personer har fått tilbakekalt statsborgerskapet sitt hos hhv. UDI og UNE etter det nye regelverket, hvor mange vedtak er omgjort, hvor mange forhåndsvarsel har likevel ikke ført til tilbakekall, og hvor lang tid må til når 30 års botid ikke er nok?

Begrunnelse

Etter det nye regelverket skal botid legges mer vekt på, men det sies at lang botid alene ikke er nok. Det nevnes blant annet at det skal mer til for at et tilbakekall skal anses uforholdsmessig i tilfeller hvor en person bevisst og aktivt benytter seg av mer enn en identitet eller har begått alvorlig kriminalitet. Underforstått at det skal mindre til for at et tilbakekall skal anses uforholdsmessig i andre tilfeller. I enkeltvedtak fra UNE har det blitt lagt vekt på at en oppholdstid på 20 år er nok til å omgjøre vedtak om tilbakekall, og UNE har ment at UDI har lagt en for høy terskel til grunn for vurderingen når de har uttalt at det skal svært mye til for at et vedtak om et tilbakekall anses for å være uforholdsmessig når en person har gitt grovt uriktige opplysninger.
I behandlingen av lovendringene i Stortinget, samt av representantforslaget om å innføre en foreldelsesfrist (Innst. 160 S (2018–2019), jf. Dok. 8:43 S (2018–2019) ble det understreket at forholdsmessighetsvurderingen skulle være et alternativ til en foreldelsesfrist. Dette for å kunne ha mulighet til tilbakekall i saker med f.eks. kriminalitet og aktiv bruk av to identiteter.

«Forvaltningen og domstolene er godt egnet til å foreta forholdsmessighetsvurderinger, og vil kunne besørge de hensyn som en foreldelsesfrist skal ivareta. Å lovfeste forholdsmessighetsvurderingen vil i ytterligere grad sikre dette.»,

uttalte daværende Kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Og representanten Jon Engen-Helgheim sa:

«Det er nettopp poenget med forholdsmessighet, som har blitt understreket av flere, som taler mot at alle skal bli behandlet som om de har begått alvorlig kriminalitet. Poenget er at man fortsatt bør og må ha muligheten til å handle mot dem som bruker og misbruker et norsk statsborgerskap som de har fått på feil premisser, til å begå bl.a. kriminalitet. Forholdsmessighetsvurderingen skal ta hensyn til bl.a. forholdets alvor. Dersom man har bodd 20 år i Norge, begikk en feil da man fikk det, og er godt integrert i dag, vil det bli vektlagt tungt i en slik sak.»

Når det er saker hvor det er 20-30 års botid, godt integrerte personer og det ikke er begått kriminalitet, men likevel blir statsborgerskapet tilbakekalt gir det bekymring for om stortingets og regjeringens intensjon med endringene er fulgt.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Siden nytt regelverk om tilbakekall av statsborgerskap på grunn av uriktige opplysninger trådte i kraft 15. januar 2020, har UDI fattet 144 vedtak om tilbakekall. I 17 saker hvor det var forhåndsvarslet om tilbakekall av statsborgerskap, er det fattet vedtak om å ikke tilbakekalle. Videre er det henlagt 135 saker hvor saken ennå ikke hadde kommet så langt som til forhåndsvarsl om tilbakekall.
UNE har totalt mottatt 57 klagesaker fra UDI siden nytt regelverk ble innført. Av disse er 25 saker ferdigbehandlet. I 20 av sakene har UNE opprettholdt UDIs vedtak, mens tre vedtak er omgjort. To av omgjøringene er begrunnet med at vedtaket om tilbakekall var uforholdsmessig fordi klagerne hadde veldig lang oppholdstid i Norge og var svært godt integrert, mens en omgjøring er begrunnet med manglende grunnlag for tilbakekall. To saker er avvist på grunn av manglende rettslig klageinteresse.
Når det gjelder spørsmålet om hvor lang botid som må for å forhindre tilbakekall, vil jeg understreke at betydningen av lang botid må vurderes konkret i hver enkelt sak. I forholdsmessighetsvurderingen veies ulike momenter som taler for og mot tilbakekall mot hverandre. Lang botid alene er ikke tilstrekkelig til å forhindre tilbakekall. Andre forhold, som grad av integrering, tilknytning og forholdets alvor, vil også ha betydning. Hvorvidt en person samarbeider om å klarlegge sin identitet er et moment i vurderingen. Dersom det er sannsynlighetsovervekt for at en person har oppgitt uriktig identitet, men vedkommende har motarbeidet avklaring av egen identitet over mange år, taler dette for tilbakekall av statsborgerskapet.
Av forarbeidene i Prop. 141 L (2018-2019) fremgår det at vesentligheten av de uriktige opplysningene vil påvirke vurderingen av om et tilbakekall er forholdsmessig. Dersom det er gitt grovt uriktige opplysninger, for eksempel om nasjonalitet, skal det mer til for å vurdere at et tilbakekall er uforholdsmessig, enn om det er gitt mindre alvorlige uriktige opplysninger. Forarbeidene viser videre til to tilfeller hvor det skal «svært mye» til for at et vedtak om et tilbakekall kan anses å være uforholdsmessig. Dette gjelder tilfeller der en person bevisst og aktivt har benyttet seg av mer enn én identitet eller der vedkommende har begått alvorlig kriminalitet i Norge.
UDI opplyser at en passus om at det skal «svært mye til» for at et vedtak om tilbakekall kan anses å være uforholdsmessig når en person har gitt grovt uriktige opplysninger, ved en feil hang igjen i en vedtaksmal etter ikrafttredelse av lovendringen. UDI understreker at de etter at nytt regelverk trådte i kraft, ikke har benyttet denne terskelen i saker der det kun er gitt grovt uriktige opplysninger, uten at tilleggsmomentene om aktiv bruk av mer enn én identitet eller grov kriminalitet har vært til stede. I saker hvor det er gitt grovt uriktige opplysninger vurderer UDI at det skal mer til for å vurdere at et tilbakekall er uforholdsmessig, enn om det ikke er gitt grovt uriktige opplysninger. Momenter som taler mot tilbakekall, slik som lang botid, blir derfor tillagt noe mindre vekt i disse sakene enn i saker hvor det ikke er gitt grovt uriktige opplysninger.
Nytt regelverk for tilbakekall av statsborgerskap har ført til at flere innvilges oppholdstillatelse etter tilbakekall. Dersom en person kan få ny oppholdstillatelse i Norge, kan dette gjøre tilbakekall av statsborgerskap mindre inngripende. Dette gjelder særlig saker hvor riktig identitet ikke er kjent, saker der personen motarbeider avklaring av egen identitet og saker hvor UDI vurderer at forholdets alvor, som bevisst og aktiv bruk av mer enn én identitet eller alvorlig kriminalitet, tilsier at statsborgerskapet skal tilbakekalles, selv om personen har selvstendig tilknytning eller det foreligger sterke menneskelige hensyn. En annen årsak til økningen i innvilgelser av oppholdstillatelser er at personer har omsorg for barn som ikke får tilbakekalt sitt norske statsborgerskap. Etter lovendringen er hovedregelen at statsborgerskap som er ervervet av en person som var under 18 år på tidspunktet for erverv eller søknad, og som er bygget på uriktige eller ufullstendige opplysninger gitt av foreldre eller besteforeldre mot bedre vitende, ikke kan tilbakekalles.