Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1666 (2020-2021)
Innlevert: 16.03.2021
Sendt: 17.03.2021
Besvart: 22.03.2021 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Avisa Valdres omtalar 16. mars NIBIO sin rapport om at det vil koste 18-24 milliardar kr på landsbasis å erstatte dagens 4500 båsfjøs i mjølkeproduksjonen med lausdriftsfjøs.
Kva vil statsråden seie til dei som lurar på kva dei skal gjere for å sikre grunnlag for vidare mjølkeproduksjon på små- og mellomstore bruk, og vil ho kome med ei investeringspakke som sikrar høve til omstilling for alle gardar?

Begrunnelse

Avisa Valdres skriv blant anna at «Ressursgrunnlaget til gardane er ikkje stort nok til at alle med båsfjøs kan byggje store, nye lausdriftfjøs med 30-40 mjølkekyr.» og at «Tal frå statsforvalteren i 2017 syner at 99 prosent av jordbruksarealet i Valdres er gras- og beitemark (…)». I tillegg har dei intervjua Geirmund Grøndalen som deltek i prosjektet «Innlandsfjøsest» og seier at «poenget er ikke å tenke luksus, men å spørje hva jeg faktisk må ha for å kunne drive gården».

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Svar

Olaug Vervik Bollestad: Jeg er opptatt av å legge til rette med virkemidler som bygger opp om målet om et landbruk over hele landet og ivaretagelse av en variert bruksstruktur. Investeringsvirkemidlene i landbruket bidrar til nettopp det, og gir en nødvendig risikoavlastning for de som skal modernisere produksjonsapparatet og satse på en framtid i landbruket. Det er bakgrunnen for at vi i jordbruksoppgjøret 2021 avsatte hele 664,5 mill. kroner til formålet.
Anslagene for investeringsbehov i NIBIO-rapporten er aggregerte tall for de kommende 13 årene. De siste årene har investeringene i driftsbygninger ligget på mellom 4,5 og 5 milliarder kroner per år. En ikke ubetydelig del av dette er melkefjøs.
Samtidig vil jeg peke på at den viktigste tilretteleggingen for små og mellomstore melkebruk skjer gjennom differensieringen av de årlige produksjonstilskuddene. Differensieringen av satser til fordel for små og mellomstore bruk har vært styrket de siste årene, og det er også innført et særskilt tilskudd målrettet mot små og mellomstore melkebruk.
I dag er det knyttet en rekke føringer til investeringsstøtten som tildeles fra Innovasjon Norge. Tilpassing til nye krav knyttet til dyrevelferd og særskilt kravet om løsdriftsfjøs er prioritet. De siste årene har vi hatt en tydelig føring på at små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte, og at det innen melkeproduksjon er et særskilt behov for fornying av fjøs med 15-30 kyr. Samtidig vil jeg understreke at det alltid må ligge en lønnsomhetsvurdering til grunn for det enkelte prosjekt ved vurdering av støtte.
I deler av landet er det til dels stor pågang etter investeringsstøtte. Dette gjør at konkurransen om midlene er større i enkelte fylker enn i andre, og at støtteutmålingen vil variere fra fylke til fylke. Det regionale partnerskapet i hvert fylke har også anledning til å gjøre prioriteringer mellom produksjoner og regioner i fylket. Dette kan også påvirke hvilke typer prosjekter som prioriteres ved tildeling av støtte.
Det er gledelig å se at tydeliggjøringen om at 15-30 kyrs fjøs skal prioriteres har effekt. Ferske tall fra Innovasjon Norge viser at andelen prosjekter som får investeringsstøtte i denne kategorien etter utbygging har økt fra 25 pst. i 2016 til 43 pst. i 2020.
Rapporten vi har fått fra NIBIO er et viktig kunnskapsgrunnlag for status og kostnads-beregninger for omlegging fra båsfjøs til løsdriftsfjøs frem mot 2034. Rapporten viser bl.a. at det er store variasjoner mellom fylkene, og Innlandet er et av de fylkene som har særskilte utfordringer. Rapporten vil være et utgangspunkt for dialog med jordbruksnæringen i de kommende jordbruksoppgjørene. Spørsmål om tilskudd til finansiering av investeringsbehovet må først og fremst tas der.