Skriftlig spørsmål fra Liv Signe Navarsete (Sp) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1670 (2020-2021)
Innlevert: 16.03.2021
Sendt: 17.03.2021
Besvart: 24.03.2021 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Liv Signe Navarsete (Sp)

Spørsmål

Liv Signe Navarsete (Sp): Kva har statsråden konkret gjort for å følgje opp og halde Forsvaret ansvarleg for oppdragsløysinga knytt til kvinner, fred og sikkerheitsagendaen?

Begrunnelse

Regjeringa markerte hausten 2020 20 år sidan FN resolusjon 1325, den fyrste av dei ti resolusjonane som utgjer kvinner, fred og sikkerheitsagendaen. Noreg har hatt ein politisk ambisjon om å vere internasjonalt leiande i implementeringa av kvinner, fred og sikkerheitsagendaen sidan den fyrste nasjonale interdepartementale handlingsplanen (NAP) kom i 2005. Den har seinare vore følgd opp med 3 nye interdepartementale handlingsplanar. Desse adresserar mellom anna førebygging og vern frå overgrep, inkludert kjønnsbasert og seksualisert vald i krig og konflikt, kvinners rettmessige deltaking der avgjerder vert tatt, behovet for kjønnsperspektiv i alle delar av verksemda – internt og eksternt, kjønnsintegrering og kjønnsbalanse.
Kvinner, fred og sikkerheit er også eit av Regjeringas uttalte prioritetsområde for Noreg som medlem i FNs sikkerheitsråd. Likestilling mellom kjønna er i tillegg eit av FNs berekraftsmål og vert sitt på som ein føresetnad for å kunne nå fleire av dei andre måla.
Forsvaret har fått mange og omfattande oppdrag med bakgrunn i kvinner, fred og sikkerheitsagendaen som krev endringar i både strukturar, prosessar og kultur, både internt i organisasjonen og eksternt i operasjonar. I tillegg er Forsvaret, som statens største arbeidsgivar, forplikta til å jobbe aktivt for likestilling og ikkje-diskriminering i høve Lov om Likestilling og forbod mot diskriminering av 1. januar 2018.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Tryggingsrådet sin resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerheit vart vedtatt i 2000. Grunnlaget for resolusjonen var at krig og konflikt rammar kvinner, menn, gutar og jenter ulikt og at erfaringane og bidraga til kvinner i konfliktløysing i stor grad blir oversett. Resolusjonen ber om at kjønnsperspektivet vert integrert i all innsats knytte til fred og sikkerheit. Sidan 2000 har SN vedtatt ni resolusjonar om kvinner, fred og sikkerheit. Noreg har utarbeida fira nasjonale handlingsplanar for oppfølging av dette arbeidet. Den fyrste av desse vart gitt ut i mars 2006 og den fjerde vart utarbeida av regjeringa i 2019 for perioden 2019-2022. Handlingsplanen til regjeringa for kvinner, fred og sikkerheitsagendaen legg eit grunnlag for den felles innsatsen til departementa på området.
Forsvarsdepartementet ga i 2018 Forsvaret i oppdrag å planlegga å gjennomføra operasjonar på eit vis slik at beskyttelse og deltaking av kvinner vart ivaretatt. Oppdraget vart gitt i tråd med gjeldane nasjonal handlingsplan (2019-2022). Det vart vektlagt at Forsvaret skal nytta seg av kjønnsperspektiv i denne innsatsen gjennom at kjønn blir tatt med som ein faktor i planleggings- og gjennomføringsfasen. Vidare vart Forsvaret instruert til å utarbeida ein overordna gjennomføringsplan for kvinner, fred og sikkerheitsagendaen. Denne gjennomføringsplanen skulle vektlegga følgande typar aktivitetar:

- Konkretisering av kjønnsperspektivet i operasjonsplanlegging.
- Kapasitetsbygging innanfor kjønnsperspektiv ifm. operasjonar. Dette innebar å fastsetta kompetansemål innan fagområdet gender på alle nivå i utdanningssystemet til Forsvaret, og sikra evne til gjennomføring.
- Kapasitetsbygging innanfor eit kjønnsperspektiv i organisasjonsutvikling.
- Bidrag frå Forsvaret til nasjonalt og internasjonalt stabssamarbeid på dette feltet bl.a. gjennom faglege innspel, mentorverksemd, rådgjeving, representasjon, eller som bidrag til nordisk forsvarssamarbeid, NATO, SN m.fl., samt dialog med organisasjonar frå sivilsamfunnet.

Forsvarsdepartementet har sett i gong fleire tiltak for å sikra at dette oppdraget gjennomførast av Forsvaret. Fyrst og fremst så har me innført endå tydelegare krav til rapportering frå Forsvaret. Departementet har og arbeida for å vidareutvikla ein god dialog med Forsvaret på dette gjennom styringsdialogen. Forsking har peika på utfordringar knytte til implementeringa i sektoren, blant anna knytt til Forsvarsdepartementet si styring. Departementet har vurdert kritikken og innført tiltak for å sikra at oppdraga som blir gitt Forsvaret blir ivaretatt i tråd med handlingsplanen til regjeringa.
Kvinner, fred og sikkerheitsagendaen har og vore ein viktig sak for Noreg i Tryggingsrådet. Forsvarsdepartementet og Forsvaret har her bidratt til utarbeidinga av ei handbok for forhindring av konfliktrelatert seksuell vald (Handbook for United Nations Field Missions on Preventing and Responding to Conflict-Related Sexual Violence) med SN-sekretariatet. Denne vart lansert 5. juni 2020 med stort virtuelt oppmøte og svært gode tilbakemeldingar. Boka skal nyttast til å handtera og forhindra konfliktrelatert seksuell vald i områder der SN opererer.
For å kunne ivareta dei internasjonale forpliktingane våre knytte til kvinner, fred og sikkerheit er vi også avhengige av å sikra ein god kjønnsbalanse i Forsvaret. Innføringa av allmenn verneplikt har bidratt til å auka kvinneandelen blant fyrstegangstenestegjerande til over 30 prosent. For å bidra til at denne aukinga også tar sted i resten av Forsvaret innførte regjeringa i 2019 eit krav om minimum 30 prosent av begge kjønn i den grunnleggande befalsutdanninga og offisersutdanninga. Dette har allereie ført til ei betydeleg auking i talet kvinner på Krigsskulen. Målsettinga er langsiktige og førebyggande tiltak som vil forbetra kjønnskulturen og deltakinga til kvinner i heile Forsvaret.
Forbetring av kultur og haldningar knytte til kjønn og deltakinga til kvinner er eit viktig område som også blir ivaretatt gjennom det strategiske arbeidet med haldningar, etikk og leiing i sektoren. Arbeidet med å motverka mobbing og seksuell trakassering er ein viktig del av dette arbeidet. Forsvaret gjennomførte i 2020 sin andre MOST-undersøking for å kartlegga mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret. Den fyrste MOST-undersøkinga vart gjennomført i 2018 og som eit resultat av denne innførte Forsvaret fleire tiltak mot mobbing og seksuell trakassering. Forsvarsdepartementet har sidan 2018 følgt dette arbeidet svært tett i form av fleire strategiske tiltak. Departementet har innført skjerpa oppdrag til sektoren og innstruksfastsetting av krav om systematisk og målretta arbeid mot mobbing og seksuell trakassering. Vidare har Forsvarsdepartementet i 2020 revidert retningslinjene for varsling i sektoren, gitt ut ein eigen vegleiar om varsling og vil i løpet av 2021 gi ut eit eige e-læringskurs for varsling berekna på dei som skal ta imot å behandla varslingar. I tillegg til dette vil departementet i 2021 starta arbeidet med ein MOST-undersøking for resten av forsvarssektoren.
Eg ser på kvinner, fred og sikkerheitsagendaen som svært viktig og vil arbeida vidare for at han blir implementert i forsvarssektoren.