Skriftlig spørsmål fra André N. Skjelstad (V) til finansministeren

Dokument nr. 15:1687 (2020-2021)
Innlevert: 18.03.2021
Sendt: 18.03.2021
Besvart: 25.03.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

André N. Skjelstad (V)

Spørsmål

André N. Skjelstad (V): Er det aktuelt for statsråden å se på ordningen med skattlegging av vannkraft, slik at det blir lønnsomt å produsere så mye kraft som mulig og at økt produksjon ikke får negative skattemessige konsekvenser for kraftprodusentene?

Begrunnelse

Torsdag 18. mars kan vi lese en sak på NRKs nettsider om kraftverket ved Eidsfossen i Gloppeelva. Fremfor å forsyne 1 500 husstander i kommunen med kortreist strøm, har de valgt å nedskalert. Om de legger seg under grenseverdien på 10 megavoltampere (MVA), så slipper de å betale grunnrenteskatt. Om de hadde valgt å produsere 20 gigawattimer mer, som de har mulighet til, ville ikke produksjonen vært lønnsomt.
Fremtiden er elektrisk og i tiden fremover er vi nødt til å utnytte de ressursene man allerede har, blant annet gjennom å sikre at kraftverkene produserer så mye kraft som mulig, uten at det ikke går på bekostning av lønnsomheten. Det er et paradoks at vi ser rundt oss etter nye kraftkilder, samtidig som vi ikke fullt ut klarer å utnytte de kraftverkene vi allerede har.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Kraftverk med generatorer som har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA (nedre grense), er i dag fritatt fra grunnrenteskatt. Etter forslag fra regjeringen ble den nedre grensen økt fra 5 500 til 10 000 kVA i 2015. Forslaget var en oppfølging av Sundvoldenerklæringen. Fordelingen av historiske utbyggingssaker og konsesjonssøknader viser at aktørene tilpasser seg grensen for grunnrenteskatt ved å investere i lavere effekt enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Tilpasningen skyldes at selskapet kan beholde en større andel av overskuddet ved å velge merkeytelse under nedre grense, ikke at grunnrenteskatten medfører at prosjektene blir ulønnsomme. Generelt vil prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også være lønnsomme for selskapene etter grunnrenteskatt.
Kraftskatteutvalget leverte sin innstilling 30. september 2019 i NOU 2019: 16. Utvalget var bedt om å særlig vurdere den nedre grensen for grunnrenteskatt. Herunder skulle utvalget vurdere alternative innretninger av nedre grense i grunnrenteskatten som fjerner terskelvirkningene.
Kraftskatteutvalget vurderte alternativer til dagens nedre grense, herunder bunnfradrag og gradert grunnrenteskatt, men disse alternativene ble ikke anbefalt av utvalget. Utvalget mente at det i utgangspunktet ikke er faglige grunner til at en nøytral grunnrenteskatt skal skille mellom små og store vannkraftverk. Utvalget viste videre til at den eneste måten å helt unngå uheldige skatteinsentiv, vil være å fjerne nedre grense. De mente at administrative hensyn likevel tilsier en nedre grense på 1 500 kVA, som også var nivået ved innføring av grunnrenteskatten i 1997. Regjeringen varslet imidlertid 20. desember 2019 at den vil videreføre den nedre grensen for grunnrenteskatt på 10 000 kVA.
Vi har vurdert vannkraftbeskatningen i flere omganger, og grunnrenteskatten er fra og med i år lagt om til en kontantstrømskatt. Etter forslag fra regjeringen er det fra 2021 åpnet for at kraftforetakene kan utgiftsføre nye investeringskostnader (i kraftverk med påstemplet merkeytelse på eller over 10 000 kVA) umiddelbart i grunnrenteskatten, og ikke over tid slik reglene var før. Det vil tilføre selskapene betydelig likviditet når de investerer, både i nye kraftverk og i oppgraderinger.