Skriftlig spørsmål fra Ruth Grung (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1694 (2020-2021)
Innlevert: 18.03.2021
Sendt: 18.03.2021
Besvart: 24.03.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Elektrifisering er vår viktigste klimaløsning og etterspørselen etter fornybar energi øker raskt. For å lykkes med omstilling krever det en radikal utbygging av kraftnettet. Norge mangler fagfolk med rett kompetanse i alt fra planlegging, utbygging, vedlikehold og utvikling av smarte løsninger. Det er viktig med mer datakunnskap i alle utdanningene og tettere samhandling med næringsaktørene.
Hva gjør statsråden for å øke og styrke finansiering av ingeniørutdanningene slik at vi kan nå klimamålene og ny industri vil velge Norge?

Begrunnelse

Norge er i dag avhengig av importert arbeidskraft i mye av utbygging av dagens nett. I tillegg til fagarbeidere og ingeniører er det stort behov for informasjonsarkitekter, prosjektledere med IT-kompetanse, utviklere, utviklere etc. for å bygge og lage systemene som sikrer stabile leveranser samtidig som kostnadene holdes nede.
I tillegg er det behov for matematikere og statistikere, samt kybernetikere til de avanserte løsningene som må utvikles i samarbeid med elkraft- og maskinkompetansen.
Sektoren etterlyser mer datakunnskap inn i elkraftstudiene. Det er positivt at NTNU oppretter et studium som kombinerer elkraft og IKT i større grad. Det er behov for å styrke elkraft ingeniør tilbudet i hele landet og sikre finansering som tar høyde for relevant utstyr og laboratorier.
Digital21 og Energi21 har begge anbefalt gode tiltak for økt kvalitet i høyere utdanning:

• Økt antall studieplasser i STEM-fagene (Digital21's anbefaling)
• Heve finansieringskategori for ingeniør- og teknologistudier (Digital21's anbefaling)
• Etablere skalerbare etterutdanningstilbud i IKT for yrkesaktive (Digital21's anbefaling)
• Tettere kobling mellom næringsliv og akademia, gjennom eksempelvis kontinuerlig samarbeid om utdanningsopplegg og læringsmål tilpasset næringens behov. (Energi21's anbefaling)
• Mer praksis integrert i utdanningen der praksisbedriften for noe mer kompensasjon. (Energi21's anbefaling)
• Styrke satsingen på nærings PhD. og industrimasterutdanning. (Energi21's anbefaling)
• Videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter til nye kompetansekrav. (Energi21's anbefaling)
• Integrere IKT-kompetanse i energifaglige utdanninger, og sikre kandidater med relevant IKT kompetanse til energibransjen. (Energi21's anbefaling)

Kraftselskapene har et selvstendig ansvar for rekruttering og gjør mye for å få ungdom til å velge relevante utdanningsløp. Men den kraftige økningen i etterspørsel av fornybar kraft, ofte på nye steder som krever rask utbygging av mer overføringsnett, er det behov for at myndighetene samarbeider tettere med næringen for å sikre bedre tilgang på kompetanse.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Under denne regjeringen har bevilgningen til universiteter og høyskoler økt med over 13 mrd. kroner fra 2013 til 2021. Det er en reell økning på 16 prosent i prisjusterte beløp. Over 20 000 flere studenter møtte til studiestart høsten 2020 enn i 2013, og det ble samlet gjennomført 20 prosent flere studiepoeng.
Universitetene og høyskolene får sin tildeling fra Kunnskapsdepartementet som en samlet rammebevilgning som styret skal disponere slik at de oppnår målene sine best mulig. Departementet bestemmer ikke hvor mye som skal brukes på hver enkelt utdanning. Institusjonene har et stort handlingsrom og ansvar for å dimensjonere utdanningstilbudet slik at det dekker behovene i samfunnet.
Av tildelingene siden 2013 for å øke utdanningskapasiteten har omtrent halvparten kunnet disponeres fritt av institusjonene, for å dimensjonere etter samfunnsbehovet, eller vært øremerket av departementet til IKT eller realfag og teknologi. I budsjettene for perioden 2014–2021 har midler til omtrent 3400 nye studieplasser vært øremerket til IKT eller realfag og teknologi. I perioden 2006–2012 var midler til omtrent 1200 studieplasser øremerket på tilsvarende måte. Regjeringen har også prioritert IKT og teknologi for det grønne skiftet innenfor tilskuddsordningene for fleksible utdanningstilbud i Kompetanse Norge og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, som gir flere muligheten til å ta relevant videreutdanning innenfor blant annet IKT. Totalt har rundt 165 mill. kroner blitt tildelt til universiteter og høyskoler innenfor disse ordningene i 2018–2020. For 2021 har det blitt lyst ut til sammen 132 mill. kroner. Videre utvidelse av kapasiteten er et budsjettspørsmål, som regjeringen eventuelt vil komme tilbake til i de årlige budsjettforslagene.
I Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler varsler regjeringen at den vil gjennomføre en helhetlig gjennomgang av hvordan finansieringen av universiteter og høyskoler bedre kan innrettes for nå de politiske målene innenfor rammene av den overordnede styringspolitikken. I tråd med Stortingets anmodningsvedtak fra oktober 2020 omfatter dette bl.a. en gjennomgang av finansieringskategoriene i høyere utdanning.
Institusjonene har ansvaret for den konkrete utformingen av utdanningene – både når det gjelder hvordan kravene til faktisk læringsutbytte planlegges, og hvordan undervisningen legges opp. Kunnskapsdepartementet har imidlertid klare forventninger på et mer overordnet nivå. Digitaliseringsstrategien for universitets- og høyskolesektoren for perioden 2017–2021 har et tydelig mål om at studentene skal utvikle digital kompetanse og få opplæring i digitale teknologier som er relevante for det enkelte studieprogrammet. Strategien vil bli revidert i 2021.
At universitetene og høyskolene er forventet å samarbeide med relevante næringsaktører, er tydeliggjort gjennom at samarbeid med lokalt og regionalt samfunns- og arbeidsliv er beskrevet i universitets- og høyskoleloven som en del av institusjonenes virksomhet. Regjeringen har nylig lagt fram Meld. St. 16 (2020–2021) Utdanning for omstilling – Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, som blant annet beskriver regjeringens forventninger og politikk for å styrke samarbeidet mellom universitetene og høyskolene og arbeids- og samfunnslivet. Meldingen omfatter både tiltak for å bedre dialogen om kompetansebehovene i samfunnet og utdanningstilbudene og å øke mobiliteten mellom sektorene i form av delte stillinger mv.