Skriftlig spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til finansministeren

Dokument nr. 15:1718 (2020-2021)
Innlevert: 19.03.2021
Sendt: 22.03.2021
Besvart: 26.03.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Storbritannias finansminister har nylig annonsert en større økning av selskapsskatten, rettet mot selskaper med relativt store overskudd, for å bidra til å finansiere krisetiltakene som landet har iverksatt under pandemien.
Mener statsråden at selskaper som går med store overskudd i større grad burde bidra til å finansiere krisetiltakene i form av økt selskapsskatt i årene framover, og hva er vurderingen av at en slik opptrapping av selskapsskatten gjøres på en progressiv måte, slik man nå skal gjøre i Storbritannia?

Begrunnelse

I flere land vurderes det nå å øke skatten på selskapsoverskudd for å bidra til å finansiere krisetiltakene som har blitt iverksatt det siste året. I USA har president Joe Biden antydet at selskapsskatten kan bli økt fra dagens 21 pst. til 28 pst. I Storbritannia har finansminister Rishi Sunak nylig annonsert at selskapsskatten skal økes fra 19 pst. til 25 pst. fra og med 2023. Økningen skal først og fremst gjelde selskaper med overskudd over £ 250.000, mens selskaper med overskudd under £ 50.000 skal fortsette å betale dagens skattesats. Økt selskapsskatt blir av Sunak begrunnet med at det både er rettferdig og nødvendig for å finansiere støtten det britiske næringslivet har fått under pandemien. I tillegg til en vurdering av om økt selskapsskatt kan være en av flere mulige endringer i skattesystemet som kan bidra til en mer rettferdig fordeling av kriseregninga, bes det om en vurdering av hvilke muligheter man har for å gjøre den norske selskapsskatten progressiv, slik at den i større grad rettes mot selskaper med store overskudd.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Skattesatsen på 28 pst. i 2013 var vesentlig høyere enn i de nærmeste landene rundt oss, og høyere enn gjennomsnittet i OECD. Høyere skattesats i Norge gjorde det mindre attraktivt for utenlandske selskap å investere i Norge, og mer aktuelt for norske selskap å flytte produksjonen til andre land.
Som en del av den brede enigheten på Stortinget om skattereform, har selskapsskatten etter forslag fra regjeringen blitt redusert til 23 pst. i 2018. En ble også enige om å vurdere ytterligere reduksjoner i lys av utviklingen internasjonalt og spesielt i våre naboland. Satsen ble redusert ytterligere til 22 pst. i 2019 etter forslag fra regjeringen. Med dette har Norge en selskapsskattesats som er litt under gjennomsnittet for OECD-landene og noe høyere enn gjennomsnittet for våre nordiske naboland.
Reduksjonene i den norske selskapsskattesatsen har gjort det mer attraktivt å investere i Norge. Lavere skattesats gjør det også mindre lønnsomt for multinasjonale konsern å drive skattetilpasning ved å flytte overskudd ut fra Norge. Å øke selskapsskattesatsen vil gi de samme virkningene med motsatt fortegn, med reduserte investeringer og økt overskuddsflytting. Vi har derfor ikke planer om å øke selskapsskattesatsen.
De negative virkningene av å øke selskapsskatten vil ramme oss selv om vi bare øker selskapsskatten for selskap med overskudd over en viss grense. Å ha ulike satser for store og små overskudd vil dessuten føre med seg en rekke uheldige konsekvenser. Det vil gjøre det attraktivt å forsøke å organisere virksomhet oppstykket, slik at virksomheten kvalifiserer for den lave satsen. Å motvirke slike tilpasninger ville kreve detaljerte regler som vil gjøre skattesystemet mer komplisert og byråkratisk. Det gjelder også for tiltak som kommer små foretak til gode, at de kan gjøre det mer lønnsomt for foretakene å holde seg små fremfor å vokse.
Til slutt viser jeg til at vi i Norge har et system for selskapsskatt som er integrert med personbeskatningen, hvor utbyttebeskatningen for personlige aksjonærer ses i sammenheng med nivået på selskapsskatten. Med ulik skattesats på alminnelig inntekt for store og små overskudd i selskap vil det oppstå en forskjell i skattesats for kapitalinntekter mellom personer og selskap, på bekostning av nøytraliteten vi har i dagens system. Videre er det et mål at den maksimale marginalskattesatsen på selskapsinntekt som utdeles som utbytte, ikke skal avvike vesentlig fra den høyeste marginalskattesatsen for arbeidsinntekter. På den måten motvirkes insentivene til å omgjøre reelle arbeidsinntekter til kapitalinntekter i personlig kontrollerte selskap (inntektsskifting). Dette oppnås i dag ved at aksjeutbytte til personlige aksjonærer blir oppjustert med en faktor. Med en betydelig differensiert selskapsskattesats vil samlet marginalskattesats for høye og lave selskapsoverskudd bli forskjellige, og dermed vil hvert fall én av dem måtte avvike fra den høyeste marginalskattesatsen for arbeidsinntekt.
Jeg synes derfor heller ikke det er noen god idé å innføre ulike selskapsskattesatser for store og små overskudd.