Svar
Jan Tore Sanner: Regjeringen har fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Gjennom fjoråret ble det vedtatt midlertidige krisetiltak på til sammen 131 mrd. kroner, og utgiftsveksten på statsbudsjettet har aldri vært høyere i moderne tid enn den var fra 2019 til 2020. For 2021 er det bevilget om lag 71 mrd. kroner i økonomiske tiltak.
De fleste tiltakene for å kompensere bedrifter for lav omsetning og sikre inntektene til privatpersoner er videreført inn i 2021. Blant annet er kompensasjonsordningen for foretak med stort omsetningsfall, lånegarantiordningen og utvidelsene av utsettelsesordningen for skatte- og avgiftsinnbetalinger forlenget til 30. juni. I tillegg er permitteringsperioden forlenget til 1. oktober, og ordningene under Kulturdepartementet for kultur, idrett og frivillighet er forlenget til 1. september. Små og mellomstore bedrifter kan benytte seg av alle ordningene som er innført, og flere av ordningene har maksimalbeløp som er satt slik at det ikke begrenser små og mellomstore bedrifter.
I tiden frem mot påske økte smitten i samfunnet, både nasjonalt og i flere regioner og enkelte kommuner. Etter råd fra Helsedirektoratet og FHI innførte regjeringen strengere nasjonale smitteverntiltak, herunder skjenkestopp i hele landet, fra og med 25. mars. I tiden frem mot sommeren vil det trolig også være ulike grader av smitte og smitteverntiltak, både nasjonalt og regionalt, samtidig som at stadig flere blir vaksinert.
I Prop. 79 S (2020-2021) presenterte regjeringen tre ulike scenarioer for smitteutviklingen gjennom 2021: Et optimistisk scenario, et mellom-scenario og et pessimistisk scenario. Scenarioene illustrerte at det er stor usikkerhet om forløpet for smitte, smitteverntiltak og for norsk økonomi gjennom året. Det har derfor vært viktig for regjeringen at de økonomiske tiltakene tar hensyn til denne usikkerheten. Flere av de innførte krisetiltakene virker slik at omfanget av støtte automatisk tilpasses behovene og aktiviteten i økonomien. Tiltakene vil derfor både ta høyde for perioder med nedstenginger og strenge smitteverntiltak og perioder med en mer positiv utvikling med lettelser i smitteverntiltak og økt aktivitet. For eksempel vil utbetalingene fra kompensasjonsordningen øke dersom flere bedrifter rammes av nedstengning, og den vil automatisk gi mest støtte til de næringene som rammes hardest og opplever størst omsetningsfall. Maksimalt tilskudd per tilskuddsperiode er 160 mill. kroner. Det er i hovedsak bare store foretak og konsern som begrenses av dette taket. Det er så langt utbetalt over 9,5 mrd. kroner i kompensasjon til virksomheter under de to kompensasjonsordningene, under Skatteetaten frem til august i fjor, og deretter under Brønnøysundregistrene.
I mars trådte en ny lønnsstøtteordning i kraft. Ordningen har som formål at flere kommer raskere tilbake i jobb fremfor å være permittert, og gir opptil 25 000 kroner i måneden per ansatt som tas tilbake fra permittering. De bedriftene som har størst omsetningsfall, får høyest støttebeløp per ansatt som tas tilbake i jobb. Også ideelle organisasjoner og stiftelser kan få støtte. Ordningen er fleksibel, slik at arbeidsgivere ikke mister allerede opptjent eller fremtidig støtte dersom de er nødt til å permittere medarbeidere på ny som følge av nye, midlertidige nedstenginger. Maksimalt tilskudd per virksomhet og konsern er 9,4 mill. kroner for perioden 15. mars - 30. april og 12,5 mill. kroner for perioden 1. mai - 30. juni. Det maksimale beløpet er satt tilstrekkelig høyt til at små og mellomstore bedrifter ikke vil begrenses av det. Lønnsstøtteordningen gjelder ut juni, men regjeringen vil i løpet av april gjøre en vurdering, sammen med partene i arbeidslivet, om det er behov for forlengning og eventuelle justeringer i ordningen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette.
Innovasjon Norge spiller en viktig rolle for utvikling og omstilling av norsk økonomi, og er særlig rettet mot unge bedrifter. Innovasjon Norge har flere generelle ordninger som er relevante for å bidra til omstilling mv. i dagens situasjon. I tillegg har det blitt iverksatt flere ekstraordinære tiltak. Bl.a. ble det bevilget 2,1 mrd. kroner til innovasjonstilskudd og 500 mill. kroner til etablerertilskudd i 2020. Ved behandlingen av Prop. 79 S (2020-2021) vedtok Stortinget en ytterligere bevilgning på 600 mill. kroner til innovasjonstilskudd i 2021 samt en økning på 1 mrd. kroner til omstillingsordningen for enkelte næringer som har vært hardt berørt.
Regjeringen har også bevilget 1,75 mrd. kroner til den kommunale kompensasjonsordningen. 1 mrd. kroner er allerede utbetalt, og regjeringen har varslet at resterende 750 mill. kroner vil bli utbetalt over påske. 675 mill. kroner vil da bli fordelt etter hvor mange årsverk kommunene har i overnattings- og serveringsbransjen, mens 75 mill. kroner vil holdes av til kommuner som til vanlig har stor påsketurisme og der reiselivet rammes ekstra hardt for andre år på rad. I lys av de sterke tiltakene som ble innført fra 25. mars, vil vi i revidert nasjonalbudsjett foreslå ytterligere 500 mill. kroner til dette. Totalt vil det da være bevilget 2,25 mrd. kroner til kommunene slik at de kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak.
Regjeringen følger situasjonen nøye. Helt siden mars i fjor da pandemien brøt ut har regjeringen fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Flere av tiltakene har vært særlig rettet mot mindre virksomheter. Vi vil sørge for at det er økonomiske tiltak så lenge det er strenge smitteverntiltak for å legge til rette for at Norge skal komme godt ut av krisen. I Prop. 79 S (2020-2021) uttalte regjeringen at strategien for veien ut av krisen er å skape mer og inkludere flere. Strategien innebærer å kompensere når det er nødvendig, men trappe ned tiltakene for å gi insentiver til aktivitet så snart smittesituasjonen og smitteverntiltakene gjør det mulig. Strategien handler om få folk tilbake i jobb, satse på kompetanse og grønn vekst, sikre flere bein å stå på, inkludere flere og bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet. Strategien vil både ta oss ut av krisen og være et steg på veien mot å løse de mer langsiktige utfordringene Norge står overfor.