Skriftlig spørsmål fra Kirsti Leirtrø (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1775 (2020-2021)
Innlevert: 25.03.2021
Sendt: 25.03.2021
Besvart: 09.04.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Kirsti Leirtrø (A)

Spørsmål

Kirsti Leirtrø (A): Ved jernbaneverkstedet på Marienborg like utenfor Trondheim sentrum varsles det nå at 19 av 120 arbeidere blir sagt opp som en direkte konsekvens av jernbanereformen. 5 stillinger forsvinner fordi dieselkomponenter skal vedlikeholdes på Grorud i Oslo i stedet for Trondheim. Dette selv om dieseltog kun kjører på Nordlandsbanen, Trønder, Meråker, Røros- og Solørbanen.
Hvilke faglige og økonomiske begrunnelser ligger bak denne beslutningen?

Begrunnelse

Antall direktører i toppledelsen for jernbaneselskapene har blitt doblet og utgiftene til lønn til disse er tredoblet, mens framtida for arbeidstakerne er usikker og kan bety dårligere lønns og arbeidsvilkår, eller som her oppsigelse.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Statens begrunnelse for eierskapet i Mantena, som driver jernbaneverkstedet på Marienborg, er å ha en leverandør av vedlikeholds- og verkstedtjenester for skinnegående materiell. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid. Det følger av selskapslovgivningen og statens prinsipper for god eierstyring at forvaltningen av selskapet, inkludert hvordan det er organisert, er styrets ansvar. Staten følger opp selskapene bl.a. med forventninger til selskapene, slik de fremgår i Meld. St. 8 (2019-2020) Statens direkte eierskap i selskaper - Bærekraftig verdiskaping. Staten forventer bl.a. at selskapets ressurser forvaltes og organiseres effektivt og slik at de fremmer oppnåelse av selskapets mål og støtter selskapets strategi.
Når det gjelder koblingen til jernbanereformen vil jeg påpeke følgende:
Mantena har siden virksomheten tidlig på 2000-tallet ble skilt ut som eget AS i NSB-konsernet, konkurrert om vedlikeholdsoppdrag for jernbaneforetak og togoperatører hovedsakelig i Norge, men også i de øvrige Skandinaviske landene. Det kan nevnes at foretaket har vunnet vedlikeholdskontrakten både i Trafikkpakke 1 (Go-Ahead Norge AS) og Trafikkpakke 2 (SJ Norge AS), samt på togene som kjører i Sør-Sverige og Øresund-området.
Jernbanereformen, som stortingsrepresentanten peker på, innebærer blant annet konkurranseutsetting av persontogtrafikken i Norge. I konkurransegrunnlaget, og i de trafikkavtalene som inngås, stilles det krav om at togoperatøren skal arbeide systematisk med vedlikehold av kjøretøy, for å opprettholde kjøretøyenes verdi og levetid, samt sikre tilgjengelige kjøretøy for å kjøre avtalefestet rutetilbud. Videre stilles det krav om at togoperatøren skal benytte kompetente underleverandører. Det er opp til togoperatøren hvordan de velger å innfri disse kravene, og Jernbanedirektoratet går kun inn for å påse at planene er realistiske. Dette er på linje med de tidligere direktetildelte trafikkavtalene.
På denne bakgrunn blir det misvisende å koble de nevnte bemanningsreduksjonene i Mantena med jernbanereformen fra 2017 siden togoperatørene har samme frihetsgrader mht. egne vedlikeholdskontrakter i trafikkavtalene som ble inngått før og etter jernbanereformen.
Spørsmålet fra stortingsrepresentanten berører også Bane NOR Eiendoms beslutning om å bygge et nytt og fremtidsrettet togverksted på Støren som ikke bare skal kunne håndtere de nye 14 nye hybridtogene (type 76) som nå settes inn i trafikk på Trønderbanen og Rørosbanen, men som skal kunne håndtere alle togtyper for persontrafikk i Norge i dag og i årene fremover. Hybridtogene, som kombinerer batteri- og dieseldrift og som innebærer et vesentlig løft hva gjelder kapasitet, tilgjengelighet og komfort, skal erstatte det dieseldrevne type 92 som har vært vedlikeholdt ved Marienborg verksted. Dagens operatør, SJ Norge, er i prosess med å utlyse anbud om vedlikehold av type 76.
Jeg er klar over at det er et stort fokus på at tallet på direktører i jernbanesektoren har økt de siste årene. En gjennomgang som Samferdselsdepartementet har gjort, viser at det siden 2017 har blitt etablert totalt elleve nye direktørstillinger og at det totale antallet har økt fra 26 til 37. Når jernbanebudsjettet er bortimot tredoblet på 10 år og det satses historisk på hele sektoren, blir det også flere aktører i sektoren. Når det gjelder lederlønninger, følger statens selskaper og etater statens lederlønnsprinsipper og som eier og øverste ansvarlige for sektoren, maner vi til moderasjon.