Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1801 (2020-2021)
Innlevert: 25.03.2021
Sendt: 06.04.2021
Besvart: 09.04.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I Norge befinner det seg enkelte statsløse uten rettigheter og uten muligheter for retur, blant dem personer som ble født i flyktningleiren Al-Tash i Irak av iranske kurdiske foreldre som flyktet fra det nye regimet i Iran i 1979-1982. Pga. foreldrenes manglende registrering av barnas fødsel og at de nå ikke fyller vilkårene for å registrere seg som iranske borgere, er de, ifølge NOAS, etter en nåtidsvurdering statsløse.
Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at denne gruppa kan få avklart sin oppholdsstatus?

Begrunnelse

Det vises til NOAS sin rapport om statsløshet (https://www.noas.no/wp-content/uploads/2020/11/NOAS_Statsl%C3%B8se-i-norsk-rettspraksis_WEB.pdf) og til NOAS sitt domstolsprosjekt som har forsøkt å prøve noen av disse sakene for retten. I en av sakene, LB-2020-11150 ble det lagt til grunn at vedkommende har rett til opphold etter utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-7 pga. praktiske returhindringer. Lagmannsretten mente at UNE hadde lagt til grunn en for høy terskel ved vurderingen av denne bestemmelsen. Oppdatert landinformasjon og rettspraksis tyder på at flere i samme situasjon burde få sin sak vurdert på ny for å sikre at de som reelt ureturnerbare (statsløse) får tilgang på de rettigheter de har krav på i samsvar med statsløskonvensjonen.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Innledningsvis minner jeg om styringsforholdene på utlendingsfeltet. Som kjent er det Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven. Verken jeg eller mitt departement har myndighet til å gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker som ikke gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Jeg har tillit til at UDI og UNE foretar en grundig og rettssikker behandling av hver enkelt sak, og at personer som har behov for beskyttelse, får asyl i Norge.
Som et utgangspunkt er det slik at det at noen hevder å være statsløs ikke i seg selv gir rett til opphold i Norge. En slik rett kan etter mitt syn heller ikke utledes av internasjonale forpliktelser, som FN-konvensjonen om statsløses stilling fra 1954. Hvorvidt en statsløs person har rett til oppholdstillatelse i Norge må dermed vurderes etter utlendingsregelverket og de internasjonale forpliktelsene vi er bundet av på dette feltet.
I denne sammenheng kan det være relevant å se hen til vilkårene for beskyttelse i Norge, og hvilke krenkelser vedkommende ev. vil bli utsatt for ved retur til sitt opprinnelsesland. Det er i all hovedsak kun alvorlige brudd på grunnleggende menneskerettigheter som gir rett til beskyttelse i Norge. I noen saker er søkerens identitet og nasjonale tilhørighet imidlertid av avgjørende betydning, f.eks. der den generelle sikkerhetssituasjonen i seg selv er til hinder for retur. Utlendingsforvaltningen har hele tiden fokus på å gjøre så gode identitets- og troverdighetsvurderinger som mulig i saker om beskyttelse, særlig der dette har betydning for utfallet av saken. Tvil skal komme søkeren til gode.
Som representanten nevner, kan en asylsøker som har fått endelig avslag på søknad om asyl likevel få oppholdstillatelse i Norge etter utlendingsforskriften § 8-7 dersom det foreligger praktiske hindringer for retur som utlendingen selv ikke rår over. Vilkår for en slik tillatelse er bl.a. at det ikke er tvil om søkerens identitet, og at søkeren har bidratt til å muliggjøre retur.