Skriftlig spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1794 (2020-2021)
Innlevert: 26.03.2021
Sendt: 26.03.2021
Besvart: 09.04.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): Den svenske regjeringen har gitt Trafikverket i oppdrag å gjennomføre anskaffelser for å opprette nattogtrafikk mellom Malmø–Brussel og Stockholm–Hamburg med start senest 1. august 2022.
Hva gjør regjeringen for å legge til rette for et korresponderende tilbud slik at reisende fra Norge kan koble seg på det nye svenske nattogtilbudet i Malmø når dette etter planen starter opp?

Begrunnelse

NSB hadde tidligere gjennomgående ruter fra Oslo til København og Hamburg, inkludert nattog. Men i dag er at togforbindelsene på strekningen Oslo–Gøteborg–Malmø–København–Hamburg oppstykket og har svært dårlig korrespondanse. I tillegg opplever folk at det er vanskelig å finne informasjon om dette togtilbudet. En kundeundersøkelse Opinion gjorde for Jernbanedirektoratet 2020, står det rett ut:

«Per nå er dette et tilbud som oppleves nesten ikke-eksisterende.»

Når svenskene nå tar initiativet til å styrke sitt nattogtilbud til kontinentet, har det en tydelig klimabegrunnelse. I pressemelding fra Infrastrukturdepartementet 23. juli 2020 står det:

«Det ska vara lätt att nå europeiska städer på kontinenten med klimatsmarta alternativ. Därför satsar regeringen på nattåg till Europa för att förbättra möjligheterna att resa kollektivt med liten klimatpåverkan.»

Tidligere var det mulig for jernbanereisende å gå på toget i Oslo rundt 17:00 og være framme i Hamburg neste morgen – sovekupeer var selvfølgelig mulig å bestille. Eller å ta et senere nattog – igjen med mulighet for sovekupé – til København og våkne der rundt 08:00 dagen etter, og eventuelt ta formiddagstoget fra København til Hamburg med ankomst ved lunsjtider. Det framstår som temmelig uforståelig at det i våre dager ikke skal være mulig å få etablert tilsvarende tilbud, når det er god grunn til å anta at etterspørselen etter slike klimavennlige togreiser øker.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: I dag er det fri etableringsrett for internasjonale persontog. Det betyr at kommersiell persontogtrafikk over landegrensene ikke krever avtaler med offentlige kjøpsmyndigheter. På grunn av Covid-19-pandemien, kjøres det nå ikke grensekryssende persontog, men ser vi vekk fra denne ekstraordinære situasjonen har Vygruppen lenge trafikkert strekningen Halden-Gøteborg for egen regning og risiko, med fire avganger hver vei fra og med desember 2019. I tillegg har SJ AB fått innvilget kapasitet til tre avganger hver vei mellom Oslo og Gøteborg, noe som vil være en betydelig forbedring med hensyn til antall daglige avganger mellom de to byene, samt muligheten for god korrespondanse videre sørover.
I tildelingsbrevet til Jernbanedirektoratet for 2021 står det at direktoratet skal bidra til at jernbanen utvikles med utgangspunkt i kundenes behov. Oppmerksomheten rundt og interessen for togforbindelser til utlandet har økt markant de siste årene. På denne bakgrunn har Jernbanedirektoratet laget rapporten «Persontog til utlandet», som ble oversendt Samferdselsdepartementet i januar i år.

Rapporten inneholder fire ambisjoner for tilbudsforbedring:

• Det må bli enklere å finne informasjon om togtider til utlandet, hvordan man kan bestille billetter og hvilke vilkår som gjelder.
• Det må bli bedre togforbindelser fra Norge til kontinentet.
• Det må bli bedre korrespondanser på togtilbudet innenlands slik at man raskere kan koble seg til tilbudet som går til utlandet.
• Vi må styrke det internasjonale samarbeidet for å optimalisere internasjonal persontogtrafikk.

Basert på denne rapporten har Jernbanedirektoratet besluttet å arbeide videre med tiltak som skal bidra til at det blir enklere å reise med tog til/fra utlandet, deriblant det stortingsrepresentanten spør om: En konkret vurdering av gode tilslutninger fra Norge til nye nattogforbindelser som er planlagt startet i august 2022 mellom Sverige og kontinentet. Direktoratet anbefaler i den forbindelse å gå i dialog med togoperatørene for å undersøke muligheter for en bedre samordning av rutetilbudet på strekningen Oslo-Gøteborg-Malmø/København, samt se om aktørene i jernbanesektoren har innspill til utvikling av kundeløsninger for innhenting av reiseinformasjon og kjøp av billetter.
Jeg vil også nevne at jeg har hatt dialog med min svenske kollega om mulighetene for en norsk/svensk mulighetsstudie om grensekryssende jernbane. Dette blir også omtalt i Nasjonal transportplan 2022-2033.
Et eventuelt offentlig kjøpt tilbud fra Oslo til Malmø vil kreve en årlig bevilgning fra staten, og det må i tillegg vurderes opp mot gjeldende konkurranseregler.