Skriftlig spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1833 (2020-2021)
Innlevert: 06.04.2021
Sendt: 06.04.2021
Besvart: 13.04.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Vil statsråden ta initiativ til at ungdommer blir mer hørt, involvert og deltar i evaluering av de ulike behandlingsformer?

Begrunnelse

Etter møte med Ungdomsrådet i Haugesund ble jeg gjort oppmerksom på at ungdoms medvirkning for planlegging av helsetilbud for ungdom psykiske helse er helt fraværende og er et ønske av ungdommene. I 2019 tok 148 unge livet sitt, det er rundt en hver tredje dag. Ungdomsrådet mener dette tallet kunne vært redusert om systemet var mer optimalt, og om ungdommens stemme kommer tydeligere frem. Det snakkes ofte om en nullvisjon, men Ungdomsrådet registrerer for få tiltak som skal bidra til dette, og føler ikke at man satser nok på området.
Mange av de Ungdomsrådet har snakket med sier at de i liten grad har fått medvirke til egen behandling og behandlingsforløp. Dette er ønsket endret, slik at ungdommen får mer medvirkning, og det vil også bidra til å skape større tillit til de ulike behandlingsformer i spesielt spesialisthelsetjenesten.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Representanten spør om jeg vil ta initiativ til at ungdommer blir mer hørt, involvert og deltar i evaluering av ulike behandlingsformer. Dette er noe jeg har vært opptatt av lenge, og som ligger til grunn for regjeringens mål om å utvikle pasientenes helsetjeneste. Barn og unges medvirkning er viktig for utvikling av tilbud og tiltak til barn og unge med psykiske plager og lidelser. Det gjelder både på individnivå, og på systemnivå.
Alle barn har rett til å få tilstrekkelig informasjon, bli hørt og si sin mening i saker som angår dem. Det følger blant annet av barneloven, barnekonvensjonen og pasient- og brukerrettighetsloven. Pakkeforløpene er ett eksempel på hvordan jeg har lagt til rette for at ungdom skal bli mer involvert i sin egen behandling. Et sentralt mål i pakkeforløp for barn og unge er å bidra til økt brukermedvirkning og brukertilfredshet. Dette innebærer at de skal bli hørt, involvert og at de skal delta i evalueringen av ulike behandlingsformer slik representanten spør om.
Pakkeforløpene inneholder helt konkrete anbefalinger om medvirkning gjennom hele forløpet. For eksempel skal ungdommer skal bli hørt og involvert i pakkeforløpet allerede fra henvisning, der det er presisert at denne bør inneholde det som er viktig for den enkelte og at man også kan be om å få en kopi av henvisningen. Når behandlingen starter skal pasienten sammen med behandler og eventuelt pårørende, avklare hva som er pasientens behov, mål og ønsker for utredning og behandling. Behandler skal gi informasjon om de aktuelle behandlingsformene, og kan gi gode råd om behandlingen. For noen tilstander er det også utviklet egne samvalgsverktøy. Pasienten skal få tilbud om en forløpskoordinator som skal sikre et sammenhengende forløp uten unødig ventetid. Forløpskoordinator skal være tilgjengelig på telefon, og kan svare på spørsmål og informere om hva som skal skje underveis i forløpet. Behandlingen skal evalueres jevnlig, om pasienten opplever behandlingen og hjelpen som nyttig eller om det må gjøres endringer i planene.
Helsedirektoratet har gitt ut en brosjyre som viser konkret hvordan barn og unges ønsker og behov skal ligge til grunn gjennom hele forløpet, fra henvisning Pakkeforløp for psykisk helse og rus - pasientinformasjon.pdf (helsedirektoratet.no)
På Helsenorge er det laget informasjon tilpasset barn og unge om pakkeforløp: Pakkeforløp for barn og unge 12-18 år - helsenorge.no
Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024), som regjeringen la frem i 2019, har et eget mål om at barn og unge skal høres, være med på å sette mål i samarbeid med tjenestene og ha innflytelse på tjenesteutviklingen. Planen har tiltak om å legge til rette for at samvalgs- og medvirkningsverktøy i større grad utvikles og tas i bruk i ulike sektorer. Oppfølging av selve tiltaket er ikke ennå påbegynt. Det må imidlertid ses i sammenheng med andre påbegynte tiltak i planen, slik som utarbeidelse av en tverrsektoriell veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge. Jeg vil også trekke frem et nasjonalt prosjekt ledet av Helse Nord RHV ved Samvalgssenteret i Tromsø. Dette er et fellesprosjekt mellom de regionale helseforetakene om å utvikle samvalgsverktøy, tilby opplæring og spre kunnskap om samvalg, blant annet via helsenorge.no.
For barn og unge med behov for sammensatte tjenester, kan individuell plan være et viktig verktøy. Tjenestemottakerens mål, ressurser og helhetlige behov for tjenester skal danne grunnlag for valg og prioritering av tiltak i planen. Erfaringer med individuell plan viser at tjenestene oppleves som mer målrettede og kan bidra til å styrke barn og unges medvirkning. Samtidig ser vi at det er forskjeller i hvordan individuell plan brukes av de ulike velferdstjenestene, og at planen ikke alltid fungerer etter intensjonen. Tjenestene er usikre på når de skal opprette individuell plan, hvem som skal ha ansvaret for planen og hvordan de skal gjennomføre arbeidet. Regjeringen har foreslått å harmonisere reglene om plikt til å tilby individuell plan i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven og barnevernloven. Gjennom Likeverdsreformen har vi også sagt at vi vil vurdere om individuell plan fungerer etter formålet.
Pasienter og brukere har også rett til å medvirke på systemnivå. Det følger blant annet av helseforetaksloven. Regjeringen ønsker mer enhetlig praksis ved oppnevning av brukerutvalg og brukermedvirkning i styrene. Det er derfor stilt krav om etablering av felles retningslinjer for brukermedvirkning for regionale helseforetak og helseforetak. Det er ønskelig at retningslinjene også har bestemmelser om at alle helseforetak skal etablere ungdomsråd. Etablering av ungdomsråd i alle helseforetak var et tiltak i den forrige nasjonale helse- og sykehusplanen (2016–2019). Det er også stilt krav i kommuneloven om at alle kommuner og fylkeskommuner skal opprette et ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. Regjeringen legger videre til rette for barn og unges medvirkning på systemnivå gjennom støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner og til bruker- og pårørendeorganisasjoner på psykisk helse- og rusfeltet.