Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1875 (2020-2021)
Innlevert: 09.04.2021
Sendt: 12.04.2021
Besvart: 19.04.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden se på muligheter for å tilpasse dagens reglement og praksis slik at førerkortinnehavere som har amputert arm/ben og lever med protese, kan beholde førerretten gjennom praktisk førerprøve eller annen egnet test av personens kjøreegenskaper?

Begrunnelse

Det er i dag slik at personer som har amputert ben eller arm nærmest automatisk mister førerkortet. Jeg har blitt fortalt at personer ved amputasjon av ben eller arm som regel får et muntlig kjøreforbud i 6 måneder av legen på sykehuset og er uten rett til å øvelseskjøre i den perioden. Det tar gjerne 6 måneder med etterbehandling og opptrening på bruk av protese. Etter disse 6 månedene vil sykehuslegen kople inn fylkeslegen som da formelt vil frata personen førerkortet permanent.
Det er stor forskjell på funksjonsgraden til personer som lever med proteser. Det er mange som fungerer godt og tilnærmet slik de gjorde før amputasjonen. Det er derfor unødvendig med et regelverk som tar utgangspunkt i at alle skal fratas førerretten uten videre undersøkelser av funksjonsgraden til den enkelte.
Regelverket i dag legger altså til grunn at de med protese er ute av stand til å beholde førerretten. Det medfører også en uforholdsmessig tidkrevende og tungrodd prosess for å søke om å få tilbakeført førerretten.
Når sykehuslegen har koplet på fylkeslegen og sendt papirene fra sykehuset blir som regel kjøreforbudet gjort permanent og personen fratas førerkortet. Hvis personen er fungerende med sin protese og ønsker å beholde førerretten blir da prosessen som følgende. Fastlegen må uttale seg (og eventuelt godkjenne). Så må legen sende sitt svar til fylkeslegen som foretar sin vurdering, uten en fysisk kontakt eller kjennskap til personen som søker. Fylkeslegen forholder seg til et generaliserende regelverker i førerkortforskriften og mange opplever at det er veldig stor sjanse for et nei. Hvis fylkeslegen skulle godkjenne søknaden blir saken sendt til biltilsynet for ny vurdering. Da skal en fjerde person vurdere søknaden uten å ha vært i kontakt med søker eller bedømt vedkommende kjøreegenskaper.
Dette er et unødvendig komplisert og svært tidkrevende system. Det kunne eksempelvis vært løst ved at fastlege eller behandlende lege kan gi en medisinsk vurdering av om vedkommende skal kunne beholde førerretten, og på grunnlag av det kan en ny førerprøve avlegges. Enten ved en vegstasjon eller hos autorisert trafikkskole. Det er behov for å forenkle denne prosessen, kutte ned på behandlingstiden og gi enkeltpersoner som lever med proteser verdigheten de fortjener.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jeg har forståelse for at enkelte som rammes av ulykker eller sykdom som medfører behov for arm eller benproteser kan oppleve at saksbehandlingen i førerkortsaken kan virke komplisert og langvarig.
Jeg kan informere om at de tiltak som stortingsrepresentanten foreslår om praktisk førerprøve eller annen egnet test av personens kjøreegenskaper allerede er på plass i dagens regelverk. Nedenfor blir det nærmere redegjort for gjeldene rett og praksis i disse sakene.
Den overordnede målsettingen for saksbehandlingen i saker som gjelder førerett og førlighetssvekkelse er at trafikksikkerheten blir ivaretatt, både for den personen det angår og øvrige trafikanter. Regelverket på dette området forvaltes av flere forvaltningsorganer som har ulik myndighet på området. Statens vegvesen vurderer om det kan gis førerrett, eventuelt etter en kjørevurdering, politiet har myndighet til å tilbakekalle en eksisterende førerett, mens det er statsforvalterne som kan gi dispensasjon fra helsekravene.
Helsekravene om førlighetsnedsettelse, framkommer i EUs tredje førerkortdirektiv, og er gjennomført i førerkortforskriften. Regelverket og praksis i slike saker er utviklet av Helsedirektoratet som besitter helsefaglig kompetanse. I førerkortdirektivet fremgår det blant annet at når det er nødvendig, så skal det gjennomføres «a practical test», som i helsesammenheng har blitt definert som kjørevurdering, for å skille fra øvrige praktiske førerprøver. En slik kjørevurdering, kan bare gjennomføres hos Statens vegvesen og ikke hos en godkjent trafikkskole. En trafikkskole kan derimot bidra med opplæring. Statens vegvesens viser til at så lenge søkeren klarer å beherske kjøretøyet på en trafikksikker måte, er det ingen hindring for at personer med protese skal kunne føre kjøretøy. I noen tilfeller kan vedkommende ha behov for førertilpasset kjøretøy, for å kunne oppfylle kravene til trafikksikker kjøring. Hva som kreves av tilpasninger må vurderes individuelt.
Personen som får amputert arm eller ben, fyller i utgangspunktet ikke helsekravene til førerrett etter førerkortforskriften vedlegg 1 § 41. I disse tilfellene skal det ikke gis muntlig kjøreforbud i seks måneder. Der helsekravet ikke er oppfylt og dette antas å vedvare utover seks måneder, har legen meldeplikt til statsforvalteren, jf. helsepersonelloven § 34. Meldeplikten utløses umiddelbart, men søker kan få dispensasjon fra statsforvalteren for å øvingskjøre. Saksgangen ved førlighetssvekkelse er nærmere omtalt i Førerkortveilederen (IS-2541) fra Helsedirektoratet.
Det er i de fleste tilfeller fastlegen som utsteder helseattesten, vurderer om helsekravet er oppfylt og om førlighetssvekkelsen er stabil eller progressiv. I de fleste tilfellene vil fastlegen vurdere tilstanden til å i liten grad endre seg over tid (stabil). Helseattesten leveres da til Statens vegvesen. Der vil en førerprøvesensor med spesialkompetanse, gjennomføre en kjørevurdering for å avgjøre om han eller hun kan kjøre trafikksikkert med førlighetssvekkelsen. Ved bestått kjørevurdering, vil Statens vegvesen dispensere fra helsekravet til førlighet og utstede nytt førerkort.
I tilfeller hvor fastlegen mener førlighetssvekkelsen kan ha en langsom progresjon, vurderer legen om førligheten er tilstrekkelig til trafikksikker kjøring med bruk av protese eller ortose. Dersom førligheten ikke er tilstrekkelig uten tilpasninger av kjøretøyet, må vedkommende ha dispensasjon fra statsforvalteren. I slike tilfeller vil saksbehandlingen normalt ta lenger tid.
Statens vegvesen har opplyst at det pr. i dag er 181 personer som har kode for arm- eller benprotese/ortose påført på førerkortet, jf. førerkortforskriften vedlegg 4. I tillegg kan det være personer som må benytte protese/ortose og likevel ikke har fått påført koden på førerkortet.
Slik jeg ser det, er allerede de tiltakene som foreslås, på plass for å kunne vurdere om personer som etter erverv av førerrett for første gang får protese, kjører trafikksikkert nok til at de kan få beholde førerretten.