Skriftlig spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1896 (2020-2021)
Innlevert: 12.04.2021
Sendt: 12.04.2021
Besvart: 14.04.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): I Vesterålen meldes det om store problemer knyttet til butikktyverier. –Aldri før har det vært så mange tilfeller at vi har sett oss nødt til å leie inn vektere, uttaler ansatte ved Vinmonopolet på Myre til Øksnesavisa. Politiet sier til samme avis at de ikke kan gjøre noe før forholdene anmeldes.
Er det dette som er resultatet av «nærpolitireformen», nemlig at det er fritt frem for tyverier og at politiet først vurderer å foreta seg noe hvis og om forholdene anmeldes?

Begrunnelse

Regjeringen har slått fast at politiets primærstrategi er kriminalitetsforebygging. Synlig, tilgjengelig og tilstedeværende politi i lokalsamfunn har en forebyggende effekt. Ved Øksnes lensmannskontor var det før «nærpolitireformen» seks ansatte, ifølge lensmann Johnny Holen. I dag er det ifølge Brønnøysundregistrene kun en ansatt ved dette lensmannskontoret. Senterpartiet fremmet i 2017 et forslag i Stortinget om at «Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styrking av de lensmannskontorene som står igjen etter nærpolitireformen». Samtlige partier, også Høyre, KrF, Venstre og Frp stemte for forslaget, men denne styrkingen har tydeligvis ikke skjedd i Vesterålen. Da er det selvsagt svært begrenset hvor mye lokalt politi på Myre kan gjøre uten hjelp fra kollegaer på Sortland som befinner seg 45 min. unna. Lensmannen i Øksnes uttalte til Dagbladet i 2018: - Reformen var ment å skulle gjøre politiet mer likt over hele landet. Nå skjer det stikk motsatte.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Befolkningens trygghet er det overordnede målet for alt politiet gjør. Vi skal ha et lokalt tilstedeværende politi i hele landet, og det har vi. Men det er altså ikke sånn at politiet først og fremst rykker ut fra et kontor. Det er en patrulje som tilkalles når noe skjer.
Det er således hele politidistriktet som leverer tjenestene ut i kommunene. En slik helhetlig tilnærming til oppgaveløsningen representerer en endring fra tidligere, da det enkelte tjenestestedet i større grad hadde ansvar for beredskap og kriminalitetsbekjempelse lokalt.
Landets politidistrikter har ulike kriminalitetsutfordringer. Det er politimesterens ansvar å fordele ressursene slik man mener det gjøres best for både å forebygge, avdekke og straffeforfølge kriminalitet i eget distrikt. I 2020 ble budsjettet til de geografiske driftsenhetene økt med åtte prosent i forhold til året før. I budsjettet for 2021 økes bevilgningen til politiet med om lag 578 mill. kroner. Økningen skal i hovedsak gå til å styrke de geografiske driftsenhetene i politiet, og vil gi økt lokal tilstedeværelse og mer politikraft der folk bor og ferdes.
Som justis- og beredskapsminister er jeg opptatt av å sørge for at politiet har de beste forutsetningene for å gjøre en best mulig jobb, samtidig som en lar politiet stå for de politifaglige oppgavene og vurderingene. Beslutninger om tilpasning av tjenestetilbudet bør ligge til politiet. Det er de som har kunnskap om - og innsikt i - hvordan ressursene bør innrettes for å møte innbyggernes forventninger.