Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1903 (2020-2021)
Innlevert: 12.04.2021
Sendt: 13.04.2021
Besvart: 21.04.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Svakheter i overvåkingssystemene for smittsomme sykdommer var kjent lenge før Korona-utbruddene. F.eks. varslet regjeringen i 2019 endringer i rapporteringskravene.
Er det som ble beskrevet som et «akutt behov for å styrke overvåkingssystemene» nå ivaretatt slik at vi kan være trygge på at vi har oppegående og sikre overvåkings- og varslingssystemer?

Begrunnelse

Bergens Tidende skriver i dag;

«Da koronapandemien rammet Norge, erkjente myndighetene at de ikke hadde god nok oversikt over smittetilfeller og lokale utbrudd. Tre måneder etter at Norge stengte ned slo Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet alarm i en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet:
“De digitale systemene for overvåking av smittsomme sykdommer er til dels utdaterte. Området har ikke vært prioritert. Det er derfor et betydelig etterslep”.
I rapporten ble det beskrevet et umiddelbart behov for å investere nær 100 millioner kroner for å oppdatere en rekke systemer som skulle gjøre det lettere å følge utviklingen i pandemien.
En av løsningen var innføring av et elektronisk system for innsending av lovpålagte meldinger om tilfeller av smittsomme sykdommer. Hvis en fastlege oppdaget at en pasient var smittet av covid-19, måtte det manuelt sendes et skjema til FHI gjennom posten. Det var ikke mulig å sende meldingen elektronisk. Selv om en elektronisk løsning ble etablert høsten 2020, melder flere kommuneleger at dette er så tungvint at fortsatt velger å sende meldingen som brev i posten.
I en annen rapport skrev FHI og Helsedirektoratet at det er “akutt behov for å styrke overvåkingssystemene”. Årsaken er at utbrudd bør oppdages umiddelbart, slik at de kan slås ned før de fører til større bølger.
Bergens Tidende har avdekket at en rekke koronautbrudd på landets sykehjem ikke er registrert av FHI. Utbrudd på helseinstitusjoner i minst 15 kommuner er ikke med i FHIs database over utbrudd – Vesuv. Disse utbruddene er dermed heller ikke med når myndighetene redegjør for omfanget i ulike rapporter, selv om det understrekes at underrapporteringen er betydelig.
I 2019 la regjeringen frem en ny handlingsplan for et bedre smittevern. Ett av forslagene der er å pålegge alle kommuner å rapportere, enten de har utbrudd eller ikke – såkalt nullrapportering.
Tanken er at kommunene, når de uansett må rapportere, vil følge loven og melde fra om alle utbrudd.
Helse- og omsorgsdepartementet har ennå ikke tatt stilling til om et slik rapporteringskrav skal innføres, opplyser de i en e-post.»

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Koronapandemien har tydeliggjort behovet for gode digitale løsninger både nasjonalt og lokalt. De digitale plattformene vi allerede hadde etablert, har spilt en viktig rolle i håndteringen av pandemien. For eksempel var de nasjonale e-helseløsningene helsenorge.no og kjernejournal grunnleggende for å dele prøvesvar med både innbyggere og helsepersonell mer effektivt.
Samtidig fikk vi raskt på plass nye digitale løsninger. Endringer skjedde i høyt tempo og i rekordfart fikk vi opp en nasjonal laboratoriedatabase for prøvesvar, kommuner tok i bruk digitale smittesporingsløsninger og det ble etablert statistikktjenester for kommunelegene slik at de mer effektiv kunne følge med på smitteutbredelse i egen kommune. Det ble også etablert et beredskapsregister for covid-19, slik at det fortløpende kunne kobles sammen registre for å utføre analyser som er relevante for utbruddshåndteringen.
Aktørene viste stor evne og vilje til omstilling og samarbeid. I en krevende tid har Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF samarbeidet med KS, kommuner og sykehus for å finne gode løsninger og prioritere hvilke tiltak som haster mest. Jeg er opptatt av at vi fortsetter dette gode digitaliseringsarbeidet slik at nødvendig informasjon om smitte kan deles mer effektivt og gjøre smitteoppsporing enklere.
Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) har fått økt betydning under pandemien.
Allerede 1. januar ble MSIS-forskriften endret slik at laboratorier skulle sende melding om alle mikrobiologiske prøvesvar samme dag som prøvesvarene forelå. I forbindelse med koronavirusutbruddet oppstod det et stort behov for å akselerere dette arbeidet. Gjennom å ta i bruk et etablert system basert på svarmeldingene, får vi nå tilgang til ferske tall om koronatester. Daglige smittetall publiseres fra MSIS og baserer seg på kopi av prøvesvar som sendes fra laboratoriene. Det tar én til to dager fra prøven tas til svaret er registrert i MSIS. Dette er et godt grunnlag for å følge med på smitteutviklingen i samfunnet.
Fra laboratoriene mottar Folkehelseinstituttet kun begrenset informasjon om det enkelte tilfellet (personalia og prøvedato). Utdypende informasjon om smittested, eksponeringssted, nærkontakt og lignende må derfor meldes fra helsepersonell i en egen melding (MSIS-klinikermelding). For å gjøre innmeldingen raskere, etablerte Folkehelseinstituttet allerede i mai 2020 en webløsning for klinikermelding. Som representanten viser til, er løsningen tungvint for helsepersonell fordi den krever dobbeltregistrering og papirrutiner. Folkehelseinstituttet har derfor utviklet et teknisk grensesnitt (API) som skal bidra til å forbedre den elektroniske informasjonsflyten mellom MSIS og lokale fag- og journalsystemer. Folkehelseinstituttet har i første omgang prioritert å etablere løsninger for kommunene, da de fleste klinikermeldinger kommer fra kommunelegene. Per 19. april 2021 er det 50 kommuner som har tatt i bruk dette grensesnittet og Folkehelseinstituttet har tett dialog med både leverandører og kommuner for videre innføring. Dette vil forenkle en god del, men det er dessverre slik at meldinger fremdeles må sendes på papir til kommunelegen fordi de mangler systemer for støtter slik elektronisk samhandling.
IKT- landskapet i helse- og omsorgssektoren gjør det er krevende å etablere effektiv informasjonsflyt på tvers av ulike systemer og aktører. Mange har utdaterte løsninger som krever oppdatering før ny funksjonalitet kan tas i bruk. Bedre journalsystemer i kommunene og bedre samhandlingsløsninger ville forenklet arbeidet og gitt en raskere innføring av digitale løsninger. Dette er også bakgrunnen for at regjeringen i budsjettet for 2021 foreslo en satsing på arbeidet med felles kommunal journal og helhetlig samhandling. Dette er et arbeid som kan bidra til bedre informasjonsflyt og mer effektiv håndtering av fremtidige kriser.