Problemer med søkeløsningen

Søkeløsningen på stortinget.no er dessverre ute av funksjon. Vi beklager dette, og jobber med å løse problemet.

Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1955 (2020-2021)
Innlevert: 18.04.2021
Sendt: 19.04.2021
Besvart: 23.04.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å halde fram med prosjektet slik at vi kan få meir kunnskap og hjelpe fleire?

Begrunnelse

I avisa Sunnhordland 12. april står det om eit forskningsprosjekt for personar med irritabel tarm. Prosjektet har så langt gode resultat og det framstår derfor merkelig at Helse Vest avsluttar eit prosjekt med gode resultat. Så langt i forskninga er 90 % blei betre etter behandlinga og 50 % heilt friske.
Dette er ei veldig alvorleg liding for eit stor del av befolkninga. Irritabel tarm (IBS) er ein svært smertefull liding som 15 av 100 personar lid av i Norge. Dette er ikkje ein sjukdom ein døyr av, men for mange fører det med så mykje smerter at dei ikkje klarer å stå i jobb. Noko som sjølvsagt blir svært kostbart for samfunnet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg deler stortingsrepresentantens syn om at irritabel tarm er en alvorlig og smertefull lidelse som rammer en stor del av befolkningen. Pasienter med irritabel tarm kan ha svært redusert livskvalitet, og behandlingstilbudene som er tilgjengelige gjør ikke pasientene varig friske. Mange opplever heller ikke at de lindrer nok. Samfunnsutgiftene er høye, siden sykdommen kan føre til sykefravær og uførhet. Behandling av pasienter med fekal transplantasjon, eller overføring av tarmflora fra en frisk donor til tarmen hos en syk mottaker, er en lovende metode. Forskning viser svært gode resultater og flere studier er i gang. I 2019 ble en nasjonal, fase III-studie ledet av Universitetssykehuset i Nord-Norge tildelt finansiering gjennom program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten. Dette programmet skal bidra til flere større nasjonale kliniske studier av høy kvalitet og at pasienter over hele landet får tilbud om deltakelse i utprøvende behandling gjennom kliniske studier. Det er også etablert en avføringsbank ved sykehuset i Harstad, som sørger for at pasienter innlagt på sykehuset og i forskning får en trygg og kvalitetssikret behandling.

Regjeringen er ambisiøse når det kommer til kliniske studier. I januar la vi frem den første nasjonale handlingsplanen for kliniske studier. Her lanserer vi vår visjon, som er at klinisk forskning skal bli en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis. Vi har som mål at antall kliniske studier i sykehusene skal dobles innen 2025 og at langt flere pasienter i sykehusene enn i dag skal få mulighet til å delta i kliniske studier. Vi har en offensiv politikk for kliniske studier. Jeg vil gjøre mitt for at vi får en sterk praksis for kunnskap i den norske helse- og omsorgstjenesten. Jeg kan sette nasjonale mål, legge til rette for aktiviteten og bidra til at det ikke er hindre i regelverk, organisering eller finansieringsordningene.

Stortingsrepresentanten spør om jeg vil ta initiativ slik at prosjektet ved Stord sjukehus kan fortsette. Til det er mitt svar at jeg verken initierer eller direktefinansierer forskningsprosjekter. Det er de regionale helseforetakenes ansvar. Hvert år tildeles et tilskudd til forskning til de regionale helseforetakene over statsbudsjettet. Tilskuddet er en del av den helhetlige finansieringsmodellen for forskning i helseforetakene og støtter deres lovpålagte ansvar for forskning. Alle helseforetak skal ha forskning integrert i pasientbehandling og i sin virksomhet. Tilskuddet er delvis resultatbasert og baserer seg på indikatorer for forskningsaktivitet i sykehusene. De regionale helseforetakene har selv valgt å lyse ut midlene for å sikre kvalitet og nytte i forskningsprosjektene som mottar finansiering. Den regionale konkurransen om forskningsmidlene er hard, og den økonomiske rammen setter en begrensning for hvor mange forskningsprosjekter som kan finansieres. Ofte kan det være slik at flere søknader enn de som mottar finansiering vurderes som støtteverdige.