Skriftlig spørsmål fra Hans Andreas Limi (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2001 (2020-2021)
Innlevert: 22.04.2021
Sendt: 23.04.2021
Besvart: 29.04.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Hans Andreas Limi (FrP)

Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Det er vedtatt å innføre kildeskatt på leie av skip, fartøy, rigg mv. fra oktober i år, med et anslått proveny på 100 mill. kroner.
Hvilken betydning får det for de beregnede inntektene av kildeskatten for 2021 dersom selskapene tilpasser seg, og eierskapet til kun to rigger flyttes til Norge?

Begrunnelse

Finansdepartementet mener riggeiere i utlandet, som leier ut til datterselskaper på norsk sokkel, tar så høye leiepriser at de flytter overskudd fra Norge. Derfor har departementet presset igjennom kildeskatt på leie av rigg, fartøy mv. fra 1. oktober 2021. Kildeskatten utgjør 15 pst. av leien riggoperatørene betaler. For de som rammes, så vil kildeskatten i de fleste tilfeller spise opp overskudd og mer til fordi marginene på slik virksomhet er lave. Skatten vil gjøre det ulønnsomt på norsk sokkel.
Riggnæringen har selv dokumentert at leiebetalinger for rigg mv. ikke er overskuddsflytting. Kildeskatten på leie av visse fysiske eiendeler, som i hovedsak faller på rigger, er forutsatt å gi skatteinntekter på flere hunder millioner kroner på årsbasis, men mye tyder på at anslaget er for høyt.
I Prop. 1 LS (2020-2021) uttaler Finansdepartementet at:

«Det er svært vanskelig å anslå hvordan selskapenes tilpasninger vil slå ut. På kort sikt antar departementet på svært usikkert grunnlag at tilpasninger vil redusere grunnlaget for kildeskatt på leiebetalinger med om lag 80 pst. Det tilsier at en kildeskatt på 15 pst. for visse fysiske eiendeler vil øke provenyet på årsbasis med om lag 400 mill. kroner. Med innføring f.o.m. 1. juli tilsier dette en påløpt og bokført provenyøkning med 200 mill. kroner i 2021 og 200 mill. kroner i 2022.»

I budsjettavtalen ble iverksettelsen utsatt til 1. oktober 2021, og det påløpte og bokførte provenyet ble redusert til 100 mill. kroner i 2021.
Hvis selskapene tilpasser seg, og eierskapet til kun to rigger flyttes til Norge, noe en nylig undersøkelse utført av Rederiforbundet blant alle selskap som driver rigg på norsk sokkel kan tyde på, så synes inntektene å bli lavere enn anslått.
Av undersøkelsen går det frem at kildeskatten går ut over arbeidsplasser, konkurranse og investeringer, også knyttet til klima- og miljø. Det blir et dårligere marked.
Grunnen til at slike rigger ikke eies fra Norge har ikke med skatteplanlegging å gjøre, men at rigger ikke bare er på norsk sokkel. Det er kompliserte skatteregler for å ta driftsmidler ut og inn av ulike beskatningsområder. Derfor har riggselskapene organisert seg steder med enkle og stabile regler. Det gjør at de enkelt kan flyttes, og det gjør tilgangen på rigg og konkurransen god.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: I forbindelse med behandlingen av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 vedtok Stortinget en ny kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra norske foretak til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland. Som del av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedtok et flertall på Stortinget at kildeskatten for leiebetalinger trer i kraft 1. oktober, tre måneder senere enn regjeringens forslag, jf. Innst. 4 L (2020-2021).
Det er budsjettert med at kildeskatten på leiebetalinger vil øke provenyet med 100 mill. kroner i 2021. Det ligger til grunn for anslaget at en høy andel av selskapene som i utgangspunktet vil bli truffet av kildeskatten, vil søke å tilpasse seg for å unngå kildeskatt på leiebetalinger. En tilpasningsmulighet vil være å flytte riggeierskapet til Norge. Denne tilpasningen fører til at det ikke vil bli betalt noe kildeskatt direkte, men inntektene for riggeierskapet vil bli skattlagt i Norge, og insentivet til å flytte overskudd fra leietaker til riggeier vil forsvinne. Dette vil være en ønsket tilpasning som vil gi økt skatteproveny for Norge.
En annen tilpasningsmulighet vil kunne være å flytte riggeierskapet fra lavskatteland til land som vil gi lav eller ingen kildeskatt på betalinger fra Norge på grunn av skatteavtale eller EØS-begrensningen. Dersom riggeierskapet flyttes til et land med høyere skattenivå enn i lavskattelandet det flytter fra, vil insentivene til overskuddflytting fra leietaker til riggeier reduseres. Det vil kunne øke provenyet fra selskapsskatten i Norge.
Provenyvirkningen av kildeskatten på leiebetalinger til nærstående foretak i lavskatteland vil i stor grad avhenge av hvordan berørte selskap tilpasser seg, og det er stor usikkerhet knyttet til dette. De nye kildeskattene vil medføre økt proveny direkte, i form av betalt kildeskatt, og indirekte ved atferdsendringer som øker inntektene fra den ordinære selskapsskatten. Budsjetteknisk er hele provenyvirkningen ført på postene for kildeskatter. Jeg viser til omtalen av de økonomiske virkningene av forslaget i Prop. 1 LS (2020-2021) pkt. 6.14.
Jeg viser ellers til at et viktig formål med kildeskatten er å motvirke overskuddsflytting gjennom å redusere insentivene til å prise betalinger som omfattes av kildeskatten høyere enn markedsmessig pris, og å motvirke insentivene til skattemotiverte etableringer i lavskatteland. Tilpasninger som medfører at en organiserer seg bort fra eierskap i lavskatteland, vil således være et ønsket resultat av reglene, uavhengig av provenyvirkningene til Norge på kort sikt.
I begrunnelsen til spørsmålet uttaler representanten Limi at kildeskatten vil få negative virkninger for arbeidsplasser, konkurranse og investeringer. Til dette vil jeg vise til følgende omtale fra departementet i Prop. 1 LS (2020-2021) pkt. 6.5:

«Generelt vil tiltak mot overskuddsflytting øke den effektive beskatningen av virksomhet i Norge utført av flernasjonale konsern. Tiltakene vil bidra til å redusere den relative skattemessige fordelen for selskap i flernasjonale konsern som har mulighet til å drive overskuddsflytting. Dette kan bedre konkurransen mellom nasjonale og multinasjonale selskaper og føre til bedre bruk av nasjonale produksjonsressurser. Forslaget må videre ses i sammenheng med den generelle reduksjonen i selskapsskatten siden 2013, fra 28 pst. til 22 pst., noe som i seg selv styrker insentivene til å investere i Norge. Det er de samlede skattevilkårene og øvrige rammebetingelser i et land som avgjør lokaliseringen av næringsvirksomhet.»

I proposisjonen viste departementet også til at økt skattlegging gjennom kildeskatten, vil kunne bli delvis veltet over på foretakenes kunder i form av økte priser. Graden av overvelting vil avhenge av markedssituasjonen. I den grad kildeskatt på riggtjenester fører til økte priser for riggleie, bør dette ses i sammenheng med at petroleumsnæringen i dag drar fordel av at leverandørene av en viktig innsatsfaktor som riggtjenester, i praksis er lavt beskattet.