Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til distrikts- og digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:2031 (2020-2021)
Innlevert: 26.04.2021
Sendt: 27.04.2021
Besvart: 04.05.2021 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Når bør alle norske husstander ha tilgang til internett, og når vil Regjeringen legge frem en rett til bredbånd?

Begrunnelse

I 2019 gjennomførte KMD en høring om innføring av en rett til grunnleggende bredbånd. I følge en analyse utført for departementet trenger opptil 18 000 husstander en slik rettighet for å få tilgang til internett med hastighet på 10 eller 20 Mbit/s.
Regjeringen har nylig lagt frem nye bredbåndsmål, om at alle husstander skal ha tilgang på 100 Mbit/s i løpet av 2025. Stortingsmeldingen «Vår felles digitale grunnmur» sier ingenting om innføring av en lovfestet rettighet, annet enn at spørsmålet fortsatt er til vurdering i departementet.
For de som ikke har noen som helst tilgang til grunnleggende bredbånd er det lenge å vente til 2025. FrP mener disse husstandene bør prioriteres og at den statlige finansieringen til bredbånd bør økes kraftig.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: For at vi skal kunne utnytte det store potensialet som ligger i digitalisering og ny teknologi, må alle innbyggere og næringsliv i hele landet kunne få tilgang til internett. Vi har allerede leveringsplikt for telefontjeneste, men ekomloven inneholder ikke hjemmel for at slik plikt også skal kunne gjelde for bredbånd. Regjeringen foreslo derfor høsten 2019 å utvide ekomloven til også å inneholde en bestemmelse som gir mulighet til å pålegge leveringsplikt for bredbånd. Forslaget var på høring til desember 2019.
Ifølge siste dekningsundersøkelse hadde 99,98 % av norske husstander tilbud om bredbånd med minst 10 Mbit/s per første halvår 2020 (selv dersom man ser bort fra bredbåndsdekning fra satellitt). En liten del av disse må montere en utendørs antenne, til en relativt beskjeden kostnad, for å få dekning. Dette betyr at kun rundt 500 husstander manglet mulighet til å få bredbånd med minst 10 Mbit/s sommeren 2020. Det må understrekes at tallene i dekningsundersøkelsen er basert på teoretiske beregninger, og er derfor beheftet med usikkerhet.
Innføring av en rettighet til bredbånd, eller en plikt på tilbyderne til å levere bredbånd til alle adresser, vil, avhengig av hvordan en slik rettighet eller plikt utformes, til en viss grad kunne stå i fare for å forstyrre et marked som fungerer godt. Samtidig kan en slik rett eller plikt være nødvendig, som en siste utvei, for å sikre at absolutt alle kan få mulighet til å delta i det digitale samfunnet. I den nevnte høringen fra 2019 kom det inn et stort antall høringssvar med mange ulike, og til dels motstridende, synspunkter på de forslagene regjeringen la frem. Regjeringen har foreløpig ikke konkludert i saken.