Skriftlig spørsmål fra Roy Steffensen (FrP) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2052 (2020-2021)
Innlevert: 27.04.2021
Sendt: 28.04.2021
Besvart: 03.05.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Roy Steffensen (FrP)

Spørsmål

Roy Steffensen (FrP): Viser til behandlingen av Meld. St. 6 (2019-2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, hvor flertallet skrev blant annet vedlagte merknad.
Kan statsråden kort redegjøre for arbeidet med oppfølging av stortingsmeldingen, og i særdeleshet den nevnte merknaden som vil sikre en tett oppfølging av barn med sansetap i hele landet?

Begrunnelse

«Flertallet viser til at det tidligere var eksempelvis syns- og audiopedagoger ute i regionene som bidro til en bedre, tidligere og mer systematisk støtte til disse ulike elevgruppene. Flertallet mener mulighetene som åpnes gjennom omorganiseringen og oppbygging av regional og lokal kompetanse bør forsøke å ivareta tilsvarende kompetanse og tett oppfølging."

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: I oppfølgingen Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (Tett på-meldingen) jobber vi med en rekke statlige tiltak som skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan fange opp og følge opp alle barn og elever på en god måte. Kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende praksis er et sentralt tiltak for å gjøre kommunene bedre i stand til dette. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle og forvalte kompetanseløftet. Arbeidet med kompetanseutviklingstiltak har startet opp i noen kommuner og fylkeskommuner og vil trappes opp i tiden framover. Direktoratet samarbeider blant annet med KS og Statped i dette arbeidet. Det er gjennomført regionale konferanser i alle fylker for å gjøre kompetanseløftet kjent og for å motivere kommuner og fylkeskommuner til å igangsette arbeidet, blant annet med å vurdere hvilke kompetansebehov de har på området.
Bedre tverrfaglig samarbeid er også svært viktig for at kommuner og fylkeskommuner skal kunne gi et bedre tilbud til alle barn og elever. Det er ikke minst viktig for sansetapgruppene som ofte er avhengig av tjenester både innen helse og utdanning. 12. mars 2021 fremmet regjeringen Prop. 100 L (2020–2021) der det blant annet foreslås en harmonisering og styrking av reglene om samarbeid og individuell plan og innføring av en samordningsplikt for kommunen ved ytelse av velferdstjenester. Formålet med endringene er å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge og deres familier gjennom økt samarbeid mellom velferdstjenestene. En egen arbeidsgruppe har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet sett på hva som kan bidra til bedre samarbeid og tydeligere ansvarsfordeling mellom Statped og spesialisthelsetjenesten. Rapporten har vært på høring og vi jobber nå med å vurdere forslagene i rapporten i lys av høringsinnspillene. Målet er at de som har behov for tjenester fra Statped og spesialisthelsetjenestene får gode, samordnede tjenester til rett tid, og at tjenestetilbudet er likeverdig i hele landet.
I Tett på-meldingen varslet regjeringen flere regelverksendringer og presiseringer blant annet om PP-tjenesten og om innstramming av bruk av assistenter for å gi spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Forslagene som ble varslet i meldingen er inkludert i arbeidet med å følge opp NOU 2109: 23 Ny opplæringslov.
Tiltakene i Tett på-meldingen skal samlet bidra til at kompetansen kommer tettere på barna og elevene, og at kommuner og fylkeskommuner blir bedre i stand til å fange opp og følge opp barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging på en god måte. Dette krever i tillegg stor innsats fra kommunene og fylkeskommunene selv, noe som departementet også var tydelige på i meldingen. I meldingen la regjeringen vekt på at kommuner og fylkeskommuner selv må ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne gi et godt, tilrettelagt og inkluderende tilbud til de fleste barn og elever. De skal få hjelp fra Statped for å kunne gi det til barn og elever med varige, omfattende og særlig komplekse behov for særskilt tilrettelegging.
Det er viktig at det er god dialog mellom de statlige aktørene og kommunalt nivå slik at vi kan følge med på utviklingen og følge opp på en god måte fremover. Statped skal ha dialog med kommuner og fylkeskommuner i den videre utviklingen av Statpeds tjenester. Den konkrete grensegangen mellom hva Statped kan bidra med og hva kommunene selv må ha kompetanse på, må gås opp i denne dialogen. Det gjelder også tjenestene til sansetapgruppene. Statped vil fortsatt gi tjenester til kommuner og fylkeskommuner innenfor syn, hørsel og kombinerte sansetap. Kompetansen i kommuner og fylkeskommuner må likevel være tilstrekkelig god til at de kan fange opp og følge opp barn og unge med sansetap på en god måte, i samarbeid med Statped der det er nødvendig. Oppbygging av kompetanse i kompetanseløftet blir et viktig virkemiddel.
Statped har fått i oppdrag å gjøre organisasjonsendringer som skal ivareta Statpeds nye rammer og landsdekkende funksjon og sikre at Statped kan gi like gode tjenester over hele landet. Å sikre gode tjenester til kommunene for å kunne følge opp barn og elever med sansetap må ses som en del av dette arbeidet. Det flerfaglige perspektivet er også sentralt for å ivareta både sansetapgruppene og andre brukergrupper på Statpeds område. Det blir viktig at Statped har dialog med kommuner og fylkeskommuner om hvordan sansetapgruppene kan ivaretas på en systematisk måte. Dette slik at kommunene og fylkeskommunene kan fange opp og følge opp raskt og godt gjennom hele barnehage- og opplæringsløpet.