Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2094 (2020-2021)
Innlevert: 02.05.2021
Sendt: 03.05.2021
Besvart: 06.05.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): I Statsadvokatens inspeksjonsrapport som gjennomgjekk 12 saker knytta til mishandling i nære relasjonar konkluderer Agder Statsadvokatembete den 21. januar: «Summen av ren liggetid og sen saksbehandling har i samtlige saker blitt for lang, og i enkelte tilfeller kan det konstateres brudd på EMK artikkel 6 om retten til rettergang innen rimelig tid».
Kvifor er saksbehandlinga i desse alvorlege sakene så lang at Statsadvokaten konstaterer brot på EMK artikkel 6 når eitt av måla med «nærpolitireforma» var raskare saksbehandlingstid?

Begrunnelse

Noko av forseinkinga kan bli forklart med pandemien, men fleire av sakene vart anmeldt i 2018 og 2019 og hadde allereie ei uakseptabelt lang liggetid fram til mars 2020. I fleire saker tok det opp mot fire månader før mistenkte vart avhøyrt. Frå anmeldelse til tiltalebeslutning tar det i mange tilfelle opp mot 1,5 til 2 år. Dette er ei enorm meirbelastning for dei involverte, som får liva sine sett på vent.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Saker som omhandler mishandling i nære relasjoner prioriteres høyt av politiet. Dette er i tråd med riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv, der det går frem at denne sakstypen er blant de prioriterte sakstypene ved iverksettelse og gjennomføring av etterforskning.
Saksbehandlingstiden for voldtektssaker og mishandling i nære relasjoner viste en positiv utvikling i fjor. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle voldtektssaker og oppklarte voldtektssaker var i 2020 på henholdsvis 197 og 193 dager, en nedgang på henholdsvis 14,5 dager og 10,4 dager fra 2019. For mishandling i nære relasjoner var saksbehandlingstiden 212 dager i 2020, mot 224 i 2019. Saksbehandlingstiden i straffesaker følges tett av både Politidirektoratet og departementet, og det er viktig for meg at utviklingen fortsetter i riktig retning.
Regjeringens satsing de siste årene viser en jevn styrking av etterforskning og påtale gjennom flere år. I 2021 er det bevilget 39 mill. kroner i varig økning for økt kapasitet i påtalemyndigheten i politiet. I tillegg er bevilgningen fra 2020 på 83 mill. kroner til politidistriktenes driftsbudsjetter, herunder styrking av politiets etterforsknings-kapasitet og påtalearbeid, videreført i 2021. Videre har antall påtalejurister i politidistriktene økt kraftig siden 31.12.2013 og økningen vil fortsette gjennom 2021.
Politiet håndterer mer kompleks kriminalitet nå enn tidligere. Kapasitetsundersøkelsen på etterforskning viser som kjent at politiet bruker 32,5 prosent av den totale etterforskningskapasiteten på de mest alvorlige sakstypene. Disse sakene utgjør 2,9 prosent av den totale saksmengden.