Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:2120 (2020-2021)
Innlevert: 04.05.2021
Sendt: 05.05.2021
Besvart: 11.05.2021 av finansminister Jan Tore Sanner
Tilleggssvar: 11.05.2021

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Vil ministeren ta nødvendige grep for å sikre et forutsigbart system for merverdiavgiftskompensasjon som dekker helse- og omsorgstjenester levert av ideelle til kommunene?

Begrunnelse

Over hele landet leverer private og ideelle aktører helse- og omsorgstjenester etter avtale med kommuner. For å hindre at mva-reglene gjør disse tjenestene dyrere enn om kommunene produserte dem selv, er det viktig at merverdiavgiftskompensasjonsreglene dekker disse tjenestene. Krav fra skattemyndighetene og uklarhet om reglene fører nå til utfordringer for ideelle aktører som leverer tjenester av høy kvalitet som er ønsket i kommunene.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Spørsmålet fra stortingsrepresentant Hjemdal gjelder merverdiavgiftskompensasjon for private og ideelle virksomheter.
Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren er innført for å nøytralisere konkurransevridningene som merverdiavgiften kan medføre. Disse oppstår når kommunen kan velge mellom å produsere avgiftspliktige tjenester selv (uten avgift), og å kjøpe tjenestene fra private virksomheter (med avgift). Gjennom kompensasjonsordningen får kommunene, fylkeskommune, kommunale og interkommunale foretak kompensert merverdiavgiften på anskaffelser, slik at kjøp og egenproduksjon likestilles.
For å unngå nye konkurransevridninger, er blant annet private og ideelle virksomheter tatt inn i ordningen gjennom en avgrenset kompensasjonsrett. Den gjelder på områder der kommunale tjenester, herunder kommunal egenproduksjon av tjenester, i størst grad antas å være i konkurranse med private aktører. Dette er avgrenset til private og ideelle virksomheter som produserer helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov.
Ut fra sitt formål er merverdiavgiftskompensasjonsordningen ingen støtteordning. Ordningen er finansiert av kommunene selv ved at de statlige overføringene er redusert tilsvarende omfanget av ordningen. Private og ideelle aktører er også så langt som mulig trukket i bevilgning for å finansiere ordningen. Ordningen er således provenynøytral for staten. Alle som får kompensasjon, bør være med på finansieringen.
Det er Skatteetaten som praktiserer regelverket og tar stilling til konkrete saker. Skatteetaten gir både generell og mer individuell veiledning om konkrete rettsspørsmål om anvendelsen av regelverket. Skatteetaten har også etablert en egen enhet som har ansvaret for disse sakene i første hånd. Dersom en aktør opplever regelverket som uklart, vil Skatteetaten kunne bistå i avklaring av regelens nærmere innhold. Som finansminister går jeg ikke inn i enkeltsaker.
Avslutningsvis viser jeg til at Finansdepartementet nå foretar en bred gjennomgang av kompensasjonsretten for private og ideelle virksomheter etter merverdiavgiftskompensasjonsloven. Denne gjennomgangen er nærmere omtalt i Meld. St. 2 (2020-2021) Revidert nasjonalbudsjett 2021, se punkt 5.4. Det legges opp til at de samlede rammevilkårene skal forbli minst like gode for private aktører som følge av gjennomgangen.

Tilleggssvar

Jeg viser til helse- og omsorgsministerens svar på spørsmål nr. 2120 fra stortingsrepresentant Silje Hjemdal til skriftlig besvarelse om momskompensasjon for tilrettelagte boliger, jf. dok. 15:1933 (2020-2021). I svaret inngikk også en vurdering fra finansministeren. Jeg vil herved utdype mitt og svar og oppdatere dette med nye vurderinger i saken.
Regjeringen utvidet fra 1. januar 2017 merverdiavgiftskompensasjonsordningen til å omfatte borettslag og eierseksjonssameier hvor botilbudet er en integrert del av et heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunens lovpålagte tjenestetilbud. Formålet var å likestille private og kommunale boliger med slike formål når det gjelder rett til kompensasjon, og dermed legge til rette for ulike former for tilrettelagte boliger og fleksibilitet i samspillet mellom private og offentlige aktører. Innføringen var en oppfølging av Sundvoldenerklæringen for Høyre-Frp-regjeringen. Jeg mener dette er en viktig ordning som har åpnet for nye og bedre bolig- og tjenestetilbud, både for utviklingshemmede og andre. For å avgrense ordningen mot ordinære boliger som ikke gir rett på kompensasjon, er det stilt vilkår om at boligen må ha et tilbud om heldøgns pleie og omsorg. Dette er i forskriften operasjonalisert som et krav om at boligen må ha en alarm som er tilknyttet en egen personalbase. Erfaringer med ordningen kan tilsi at dette vilkåret kan være noe snevert, og forhindre kompensasjon for merverdiavgift på boliger som på annen måte er knyttet til døgnkontinuerlige tjenester. Jeg vil derfor se nærmere på vilkåret i forskriften, og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av saken.