Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2178 (2020-2021)
Innlevert: 10.05.2021
Sendt: 11.05.2021
Besvart: 25.05.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Hvordan vil forsknings- og høyere utdanningsministeren sikre at universiteter og høgskoler fordeler utdanningsplassene slik at utdanningskapasiteten for ergoterapeuter øker fra 2022, slik SSB påpeker behov for?

Begrunnelse

Sykepleiemangelen er alvorlig, men det er umulig å møte den demografiske utviklingen med mer pleiepersonell som eneste løsning. Ergoterapeuter skaper hverdagsmestring gjennom å utløse ressursene til den enkelte, slik at de kan være selvstendige og deltakende så lenge som mulig. En ergoterapeuts årslønn koster mindre enn en institusjonsplass i året, og én ergoterapeut utsetter eller forhindrer behov for de mer kostbare helsetjenestene, som hjemmetjenester og institusjonsplasser.
SSB sin rapport Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035 tar utgangspunkt i 2017, da 219 ergoterapeuter fikk sin bachelor i ergoterapi. I tillegg kommer 10 ergoterapeuter utdannet i andre land, som fikk jobb i Norge.
Med netto tilgang på 229 ergoterapeuter per år, vil avviket i de ulike scenariene være mellom 200 årsverk til 1300 årsverk i forhold til forventet vridning av tjenestene mot å ta i bruk ergoterapeuters kompetanse i større grad enn tidligere.
Hvis vi har samme politikk uten endringer vil vi mangle, hvis vi velger høyalternativet i SSB sine alternative framskrivninger, 1300 ergoterapeuter i 2035.For å dekke denne etterspørselen må det utdannes 130 ekstra ergoterapeuter per år i de 10 årene i perioden 2025 til 2035. For å oppnå dette må det opprettes minst 130 flere studieplasser pr år fra 2022. Det er i denne beregninga ikke tatt høyde for at ikke alle de 130 som må utdannes ekstra per år vil være en del av arbeidsstyrken i 2035, av ulike grunner.
Referansebane-alternativet, som beskriver et underskudd på 500 ergoterapeuter fra 2035 vil tilsvarende kreve minst 50 nye studieplasser pr år fra 2022.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Institusjonenes overordnede mål er blant annet å sørge for god tilgang til utdanning og forskning og utdanning av høy kvalitet for velferd, verdiskaping og omstilling. Under denne regjeringen har den samlede kapasiteten i høyere utdanning økt betraktelig. Bevilgningen til universiteter og høyskoler er økt med over 13 mrd. kroner fra 2013 til 2021. Utover justeringene for prisvekst er det en økning på 16 prosent. Over 20 000 flere studenter møtte til studiestart høsten 2020 enn i 2013.
Rapporten «Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2035» fra Statistisk sentralbyrå fra 2019 viser at kapasiteten for å utdanne ergoterapeuter har vært i sterk vekst siden begynnelsen av 1990-tallet. Ifølge «Tilstandsrapport for høyere utdanning 2021» fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning ble det i 2020 uteksaminert 244 kandidater fra studier i ergoterapi, som er en økning på 57 personer fra 2013. Departementet har ikke instruert institusjonene spesifikt om å utvide kapasiteten i ergoterapiutdanningene i perioden. Av midlene tildelt til å utvide utdanningskapasiteten i 2020 var nesten en tredjedel øremerket helseutdanninger. 13 prosent gikk til helseutdanninger generelt, hvor institusjonene sto fritt til å fordele midlene til enkeltutdanninger innenfor fagområdet.
SSB-rapporten viser framskrivinger av tilbudet og etterspørselen av ergoterapeuter under ulike forutsetninger fram mot 2035. Under noen av forutsetningene peker framskrivingene mot en framtidig underdekning og under andre en overdekning. Slike framskrivinger inngår som en del av grunnlaget som institusjonene kan bruke i sin planlegging, i tillegg til informasjon som de får gjennom kontakten med yrkesfeltet gjennom samarbeid om praksisstudier og annet. I Meld. St. 19 (2020–2021) Styring av statlige universiteter og høyskoler fremhever regjeringen institusjonenes ansvar for å dimensjonere utdanningstilbudene i tråd med både studiesøkingen og arbeidsmarkedsbehovene. Regjeringen forventer videre at institusjonene vurderer dimensjoneringen løpende, og vil tydeliggjøre disse forventningene blant annet i forbindelse med styringsdialogen og utviklingsavtalene. Regjeringen vil også utvikle et helhetlig analyse- og informasjonssystem om de nasjonale og regionale behovene for høyt utdannet arbeidskraft rettet mot studiesøkere, universiteter og høyskoler og myndigheter.